Ubehaget i helsevesenet

Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i alderspsykiatri ved Diakonhjemmet Sykehusapotek. Medlem av Etikkrådet for farmasøyter
Mens moralsk stress er en mulig faktor som fører til at helseministeren kjøper inn kostbar medisin til føflekkreft-pasienter, står for eksempel rusavhengige gråtende tilbake - uten tilbud om dyr behandling.
FORSKERE HAR VIST at moralsk stress er et utbredt fenomen for mennesker som jobber i helsevesenet, inkludert sykepleiere, farmasøyter, sosialarbeidere, leger, fysioterapeuter og helseledere på ulike nivåer (Pauly og co 2012). Mens det er mange kilder til stress i helsevesenet, er moralsk stress spesielt koblet til etiske dimensjoner og bekymringer, tilknyttet vanskeligheter med å navigere i praksis samtidig som profesjonelle verdier, ansvar og plikter opprettholdes.
Når helsearbeidere opplever moralsk stress, kan de reagere på minst én av tre måter (Hamric 2010): Enten ved rett og slett å trekke seg fra etisk utfordrende situasjoner, skifte yrke eller stilling og/eller fortsette å komme med innsigelser og uttrykke bekymringer omkring situasjonene.
MORALSK FORFALL? I en kronikk i Tidsskrift for den norske legeforening (14. mars), «Ta faget tilbake», trekker ti leger frem langtidsvirkningene, i tråd med Hamrics beskrivelser, av moralske konflikter, eller moralsk stress: «Delegering av dilemmaer kombinert med lojalitetskrav skaper moralske konflikter for den enkelte helsearbeider… Langtidsvirkningene er demotiverte helsearbeidere, fallende personlig ansvarsfølelse og flukt fra faget».
Kronikkforfatterne frykter moralsk forfall og en dehumanisering av helsesektoren med dagens helseideologi - «New public mangement» (NPM).
KONTROLL UTENFRA. Helseprofesjonenes egen ansvarsforvaltning, i form av «faglig og etisk forsvarlighet», utfordres i større grad enn tidligere av politisk og administrativ kontroll. Faglig og etisk forsvarlighet står som sentrale måter å gi tilsvar på, for å møte og ivareta oppdraget helseprofesjoner har fått fra myndigheter og samfunn. Den etiske forsvarligheten» er tilknyttet yrkesetiske prinsipper, utarbeidet av profesjonen selv.
Studiestedene har ansvar for å fylle ordene «faglig forsvarlighet» med innhold og mening. Slik skapes profesjonsinterne kriterier for god yrkesskikk.
Det som skjer gjennom NPM, er at kriteriene som profesjonsutøveren måles etter, er profesjons-eksterne og ikke utviklet av profesjonene selv, slik som profesjonsetiske kodekser (Eide, 2013). Dette skaper i sin tur opplevelsen av å bli kontrollert og pådyttet retningslinjer og direktiver utenfra.
UBEHAGET. Kronikkforfatterne tar til orde for en svakere innblanding av politisk detaljstyring og en sterkere tillit til legers faglige og etiske forsvarlighetsprinsipp. Helseminister Jonas Gahr Støre kommenterer dette forholdet på følgende måte «Det grepet om at politikerne skal ha fingrene av fatet i helsevesenet, det tror jeg er feil, fordi vi har et ansvar å følge opp, og det ansvaret må vi ta» (NRK, Dagsrevyen, 14. mars).
Det kreves helt klart en dypere dialog og en større dynamikk i spenningsfeltet mellom politikk på den ene siden og faglig, etisk forsvarlighet på den andre. Støre er opptatt av å lytte. Men dialoger handler, i tillegg til å lytte, også om å skape noe sammen - uten skjulte hensikter eller bruk av makt eller tvang.
NY STYRINGSIDEOLOGI. Mens legene bygger sin moralfilosofi på «nærhet til den andre» og den etiske fordring gjennom «den andres ansikt» der omsorg for enkeltmennesket står i sentrum, er helseministeren er opptatt av «snittet» av enkeltmennesker.
At man utelukkende har «enkeltmennesket her og nå» i fokus, kan gi uønskede konsekvenser for behandling av andre enkeltmenneskers behov, eksempelvis i forhold til antibiotikabruk. På den andre siden; å ha utelukkende fokus på «gjennomsnittet», er også et feilspor. Av to mennesker, hvorav den ene er svært fornøyd og den andre er svært misfornøyd, vil snittet av de to tilsi at folk i gjennomsnitt er middels fornøyd. Dette er statistikk som ikke gir mening. Her trengs tydeligere etisk dialog mellom partene.
SKJEVHETER. Innledningsvis ble det pekt på at også helseledere er utsatt for moralsk stress. Mens moralsk stress er en mulig faktor som fører til at helseministeren kjøper inn kostbar medisin til føflekkreft-pasienter, står andre pasientgrupper, eksempelvis rusavhengige, gråtende tilbake uten tilbud om dyr behandling. Vi kan ikke være bekjent av at «noens ansikt» er mer påtrengende og mer verdig enn andres, selv om det moralske stresset øker aldri så mye.
Det er skjevheter i Det norske medisinskapet. Nærmest ukentlig hører vi om feilmedisinering av eldre mennesker på sykehjem. Lidelsene som disse menneskene og deres pårørende påføres gjennom feilmedisineringen, kunne ha vært unngått. Medisinutgifter kunne ha vært spart. Mennesker med psykiske lidelser overmedisineres. Vi forskriver og bruker for mye antibiotika. Dette fører til resistensutvikling nasjonalt og globalt. Dagens skjevhet og uryddighet i Det norske medisinskapet burde virkelig skape moralsk stress hos helseministeren.
Et humanistisk helsevesen holder høyt kronikkforfatternes ord om at «det viktigste i livet ikke lar seg måle eller telle» - og «pasienters ulike ansikter» står i sentrum.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/2013