Trenger vi et nytt helsedepartement?

Kronikk: Jan Vilhelm Bakke, Phd, overlege og spesialist i arbeidsmedisin. Både han og hans medforfattere (1) skriver på egne vegne

HVEM TAR ansvaret for helse når helseministeren blir sykdomsminister? Spørsmålet stilles av Dag-Helge Rønnevik og medforfattere i Dagens Medisin (7/2017).

Våre viktigste virkemidler for å fremme helse, ligger utenfor helse- og omsorgstjenesteloven. «Helsevesenet» fokuserer på sykdomsbehandling, pleie og omsorg.

For å styrke folkehelsearbeidet, ble Folkehelseloven skilt ut som egen lov i 2012 og oppdatert i 2013: «Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller».

Se Folkehelsemeldingen 2015: Mestring og muligheter.

SVIKTER MILJØ OG SAMFUNN. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) svikter de miljø- og samfunnsrettede tiltakene for folkehelse.

Det viktigste regelverket forvaltes utenfor «helsevesenet». Det skal sikre helsefremmende forhold og hindre skadelig forhold. HOD og dets minister har glemt at vi er helt avhengig av tverr- og flerfaglig teknisk-medisinsk kompetanse for å få et forsvarlig kunnskapsgrunnlag til å sikre de beste løsningene med kunnskaper om toksikologi, smittevern, normering, inneklima, miljø med luftforurensning inne og ute, som også er avgjørende for den fysiske samfunnsplanleggingen generelt.

DE VIKTIGSTE LOVENE. Blant de viktigste lovene er:

Plan og bygningsloven: Lov om planlegging og byggesaksbehandling 2008: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner».

Arbeidsmiljøloven: Om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 2005. «Lovens formål er a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet».

Forurensningsloven: Lov om vern mot forurensninger og om avfall. «Denne lov har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse».

Naturmangfoldloven: Lov om forvaltning av naturens mangfold 2009. «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur».

KOMPETANSEKUTT. Helsedirektoratet skjæres ned: Den lille avdelingen som skal ivareta miljø og helse under Folkehelseloven, er i løpet av kort tid halvert i kapasitet og kompetanse.

Folkehelseinstituttet (FHI) har betydelig ressurssvikt til tross for instituttet skal støtte kommunene og samfunnet for øvrig i håndtering av helse- og miljøutfordringer, smittevern, bidra med helserisikovurderinger og normering til andre myndigheter, ved ulykkeshendelser som kan oppstå (ulykker som Gulen/Sløvåg), og i det løpende arbeidet med miljørettet helsevern. FHI har rundt 950 årsverk, men har nedbemannet med rundt 60 årsverk og skal kutte ytterligere 120 til 150 årsverk i 2017 og 2018.

Les også: Nedskjæringer bekymrer smittevernlegene

RYDD OPP! Toksikologien er i fare fordi bevilgningene er for små og utdanningen svikter. Toksikologer er sentrale fagpersoner ved risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier i mat og miljø. 

I dag kan vi ikke en gang sikre tilfredsstillende arbeidsmiljø i skoler og barnehager (Folkehelsemeldingen, se side 119–121). Helsen hos våre barn gir oss fremtidens folkehelse. Vi må få ryddet opp i uakseptable forhold i barns oppvekst- og arbeidsmiljø på en måte som er kunnskapsbasert og handlingsrettet med «samfunnsmuskler» og gjennomføringskraft.

Hvem skal foreta helserisikovurderingene som Regjeringen krever i utredningsinstruksen – fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 – ved regelverksendringer som påvirker helse? I arbeidet med TEK17 under Plan og Bygningsloven har det vært lite å finne av det. Dette til tross for at Plan og bygningsloven er en av våre viktigste helselover for dagens og fremtidens folkehelse.

NYTT ANSVAR MÅ INN. Hvem kan ta ansvar for miljø som fremmer helse, og ikke minst barns miljø og fremtidens folkehelse? Hvem kan få med seg relevante og intakte faginstitusjoner? Først når dette er løst, kan HOD og dets minister fortsette å konsentrere seg om sykdom, pleie og omsorg.

Les også: Som å kalle skolebrakker for kommunale paviljonger

Kan vi inndele dagens HOD i et «Sykdom-, pleie- og omsorgsdepartement» og etablere et annet og separat «Helsedepartement» med relevante faginstitusjoner og direktorater uten nedskjæringer? Da kan det nye Helsedepartementet både få og ta ansvar for folkehelse i alle samfunnets sektorer, gruppe- og individrettet så vel som miljørettet, og bidra til innhold i de mange lovene og reguleringene som har helse som formål.

Medforfattere, som alle skriver på egne vegne: lege Guro Birkeland, ingeniør og, leder Tore Andersen i NFBIB; seniorrådgiver Marianne Bjerke, professor emeritus Kai Håkon Carlsen, Sverre Holøs i Norsk Innemiljøorganisasjon (NIO); Tor Børre Mosland i Tekna Bygg og anlegg; rådgivende ingeniør og nestleder Roar Smelhus i RIFs hovedstyre og Finn Levy, pensjonert overlege i miljø- og arbeidsmedisin.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/2017