Testing for et åpent samfunn

Kronikk: Gunhild Alvik Nyborg, lege, postdoktor og samfunnsøkonom, Oslo

MASSETESTING KAN gjøres ved hjelp av de nye hurtigtestene. Selv om de ikke oppnår like høy spesifisitet og sensitivitet som PCR-testene, vil verdien av å knipe asymptomatiske smittede og dermed bryte smittekjeder man ellers ikke ville ha oppdaget, oppveie dette.

Vi vet fortsatt at en negativ test ikke er en garanti. Men de nye hurtigtestene åpner for nye måter å kontrollere pandemien på, mens vi lever mest mulig som normalt.

MULIGHETENE. Nylig ble hele Slovakias befolkning testet, og én prosent av befolkningen var positiv. Isolasjon og smittesporing ut ifra alle disse kan endre hele forløpet av pandemien. Hva om vi hadde gjort det samme med utvalgte deler av befolkningen i Oslo og Bergen? Hvis vi kniper de fleste tilfellene, og isolerer dem, kommer ikke viruset seg videre. Da stanser spredningen, og vi kan igjen åpne mer opp for restauranter, konsert- og teaterbesøk – og menneskelig kontakt.

I tillegg til hurtigtester er gruppetesting en mulighet. Dette har vært brukt i stor skala i Kina. Nylig testet man 4,6 millioner innbyggere etter at man avdekket ett enkelt asymptomatisk tilfelle. Ved dette fant man ytterligere 182 tilfeller, hvor 161 var asymptomatiske.

Ved gruppetesting deles folk inn i grupper, der alle prøvene fra en gruppe samles og testes sammen. Dersom testen er negativ, vet man at ingen i gruppen er smittet, selv om man bare har analysert en prøve. Dersom testen er positiv, må alle i gruppen i karantene, og de må testes individuelt. Slik kan man teste svært mange uten at laboratoriene blir overbelastet.

TESTING I SKOLENE! Den omfattende testingen, vel å merke kombinert med reiserestriksjonene, er grunnlaget for at man i Kina klarer å leve nesten som normalt, og at man også kan tillate store folkeansamlinger. Dette systemet er ikke kostbart – sammenlignet med det pandemien koster de vestlige landene nå. Testing, som virkemiddel for å holde samfunnet åpent, er også anbefalt av Paul Romer. Den tidligere nobelprisvinneren i økonomi fremholder også viktigheten av å teste i skolene.

Etter gjenåpning av skolene i vår viste det seg å være lite skjult smitte i samfunnet. Nedstengningen var mer effektiv enn forventet. Vi hadde strenge smittevernrutiner i skolene, og det gikk mot varmere vær og mer utetid. Dermed så vi svært lite smitte ut fra skoler og barnehager. Nå – med vinteren for døren – og når vi må ta høyde for luftsmitte, er smittespredning vanskeligere å unngå når barn samles inne i dårlige ventilerte lokaler, med vesentlig mer fri smitte i omløp. Så for å klare å holde skolene åpne i størst mulig grad, og for flest mulig barn, gjennom vinteren, bør vi starte testing i stor skala i skolene.

Slik kan vi begrense bruken av karantene, forhindre sykdom, og sørge for at barna får være på skolen.

LAG PÅ LAG. Blant barn er andelen asymptomatiske vesentlig høyere enn i eldre aldersgrupper. Andelen av smittede barn som blir så syke at de trenger legehjelp, er lav. Samtidig vet vi nå at barn og ungdom bidrar til smittespredning, de eldre i like stor grad som voksne. For å avdekke smitte og hindre smittespredning fra barn og ungdom, må man altså teste de asymptomatiske.

For å kontrollere pandemien over tid, er vi avhengige av mange ulike tiltak. Alle tiltak har svakheter, og ingen enkelttiltak kan alene holde pandemien i sjakk. Men om vi legger sammen effekten av alle tiltak, lag på lag, blir hullene i opplegget som hullene i en sveitserost, for å sitere forfatteren Tomas Pueyo.

Effekten av hvert enkelt lag med tiltak øker for hvert nye lag du legger til.

RASKERE TILBAKE? For Norges del har vi nå svært mye på plass. Ved å legge til massetesting som et nytt lag i strategien, kan vi kanskje gå tilbake til et mer åpent samfunn i tiden frem til vi har fått vaksinert befolkningen.

Ved å bruke massetesting målrettet i områder der det er fri smitte, bør det være innen rekkevidde å komme tilbake til mer normale forhold relativt raskt i dette langstrakte landet, der mange bor spredt og folk flest deltar i dugnaden.

Ingen oppgitte interessekonflikter