Tallenes tale i fødselsomsorgen

Kronikk: Hanne Benedikte Wiig (Rødt), varaordfører i Alstahaug

DET BLÅSER IGJEN opp til kamp for fødetilbudet over hele landet. I Oslo er ABC-klinikken foreslått helgestengt, på Nordmøre kjemper man fremdeles for fødeavdelingen i Kristiansund. I Alta, Voss og på Innlandet er det uttrykt store bekymringer for lang reisevei og økonomiske kutt.

I min egen region, Helgeland, har konstituert administrerende direktør Hanne Frøyshov i Helgelandssykehuset lagt frem forslag om å øke såkalt sommerstenging til 16 uker, noe som vil sette de fødende i ett av Norges lengste transport-strekk i en akutt situasjon.

UFORSTÅELIGE PRIORITERINGER. Bakteppet for forslaget er økonomien, som ledelsen selv ikke har klart å ha kontroll på. Forslaget om nedstenging føyer seg inn i en uforståelig rekke av økonomiske prioriteringer.

• Etter en snart ti år lang prosess med vedtak om to sykehus på Helgeland, ett akuttsykehus på Mo og et hovedsykehus i Sandnessjøen, samt utredning av tilbudet i Mosjøen, skulle man tro at man klarte å rigge seg for gjennomføring, både administrativt og fra høyeste politiske hold.
• Etter ti år med lokaliseringskamp, uklare og krevende forhold rundt funksjonsfordeling og manglende utredninger av investeringer, skulle man tro at befolkningen og de ansatte på sykehusene skulle få trygghet rundt situasjonen – og positive signaler på hvordan fremtiden vil bli.

BAKVENDTLAND. I stedet presterer ledelsen i Helgelandssykehuset å legge frem ett forslag om ytterligere stenging, noe som garantert ikke vil tiltrekke seg nyutdannede jordmødre, barnepleiere eller gynekologer. Dette er en strategi som hører hjemme i bakvendtland, men så er det da også med bakgrunn i ett eneste motiv: Penger skal spares.

Til alt overmål gir administrerende direktør mediene skylden for at de fødende ikke føler seg trygge, og for at Helgelandssykehuset løper en risiko for dårligere omdømme.

Jeg har til gode å se at ledelsen ser innover og reflekterer over sin egen rolle i dette.

RISIKOVURDERINGEN. Den økonomiske gevinsten av å stenge fødeavdelingene, er på 3,2 millioner kroner. I den foreslåtte stengeperioden fødes det anslagvis 70–90 barn på Helgeland. Men saksdokumentene og ROS-analysen sier ingenting om forskning på økt risiko ved transportfødsler, ingenting om at stengingen også fører til at også andre livsviktige kvinnehelsetilbud blir borte når gynekologen ikke er der, og heller ingenting om at svært mange kvinner på Helgeland allerede har lengst reisetid i landet til sin per dags dato åpne fødeavdeling. Også over hav.

Det er fristende å spørre om styrene i Helgelandssykehuset og Helse Nord er klar over dette?

LAVMÅL. Helgelandssykehuset er selvsagt en vesentlig del av velferdstilbudet for hele Helgeland, og Helse Nord har ett klart «sørge for-ansvar» for alle i sitt nedslagsfelt. Jeg finner det svært vanskelig å tro at man ikke klarer å finne andre sparetiltak på drift enn en ytterligere nedstenging av fødetilbudet.

Dessverre er våre forventninger til styrene i Helgelandssykehuset og Helse Nord på et lavmål etter flere vedtak som direkte setter vedtaket om to akuttsykehus i fare, i en værhard region med spredt befolkning. Men forslaget som nå ligger på bordet oser av mindre velferd, mindre sørge for og sist, men ikke minst er det enda ett kutt som går direkte på kvinnehelse. Det river meg i hjertet. Hvor er omsorgen i fødselsomsorgen?

TALLENES TALE. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) var på hurtigturné på Helgeland tirsdag 15. november. Der besøkte hun alle tre sykehusene på Mo, i Sandnessjøen og i Mosjøen. Som forventet hadde hun ingen pengesekk med seg. Ingen løfter, slik vi har sett i andre saker på Helgeland, der statsråder strør om seg med milliarder. Mantraet fra det politiske hold er alltid at helseforetakene har ansvaret selv – innenfor de rammene de blir tildelt.

Tallenes tale og såkalt økonomisk ansvarlighet sender fødende kvinner land og strand rundt i hele Norge, mens utdannende jordmødre velger seg andre yrker med mindre arbeidspress og bedre lønn og forlater det offentlige til fordel for det private. Vårt samfunn blir verdimessig fattigere når kvinnehelse til syvende og sist alltid nedprioriteres i velferdsstatens søkkrike Norge. Den klare oppfordringen til både regjering og styrerom er; skjerm fødselstilbudene, styrk fødselsomsorgen og ikke la folk få lengre reisevei når veien allerede er lang nok.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 16-utgaven