Takk for sist, og takk for svar Anne-Kari!

Takk for svar Anne-Kari! Men du fikk ikke svart på spørsmålene jeg stilte deg.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Christian Grimsgaard, overlege og varaforetakstillitsvalg for Legeforeningen ved Oslo universitetssykehus.

ALLE DISSE eksemplene jeg hadde laget. Var de riktige? Kan Anne pålegges å jobbe 60 timers uker sammenhengende i sommerperioden slik at arbeidsgiver slipper å bruke vikarer? Altså å jobbe inn sin egen ferie. Og hva da med datteren Vilde? Kan Viktor pålegge Anne-Mari å jobbe mer enn hun ønsker – for å spare inn en ledig stilling? Kan Jan flytte vaktene til Gunn-Eva, slik at hun må jobbe veldig mye før og etter svangerskapspermisjon? Og kan Hilde kvitte seg med gamle Arne ved å pålegge ham en egen turnus med lang-dager i poliklinikken?

DISSE SPØRSMÅLENE er det aller viktigst å få svar på synes jeg. For hvis skal vi avtale at lovens vern ikke skal gjelde for legene må vi være sikre på at det går bra. Det gjelder jo ikke bare eksemplene mine, men 15 000 leger i sykehusene. Jeg tror at vi sikres best når ordningene er kollektive. Men hvis du vet om individuelle løsninger som fungerer like bra håper jeg at du kan forklare meg hvordan vi skal få det til. Jeg tenker at det må skje innen lovens rammer, eller ved at arbeidstakerne i fellesskap synes ordningene er OK.

DU HAR SAGT at jeg og andre overdriver, med skremselspropaganda og annet. Det er ikke sant Anne-Kari;
Lange perioder med høy belastning er ikke uvanlig. I sykehuset Østfold tvinges allerede yngre leger til å jobbe 4 uker i strekk med ukentlige timetall godt over 60 timer. De tør ikke klage. Mange jobber i vikariater. Kanskje kjenner du ikke til hvordan det foregår i mange sykehus. Man må kanskje jobbe der for å vite om det. 

EN FORBUNDSLEDER i LO sa at endringene dere vil gjennomføre er fagforenings-knusing. Og en arbeidslivs-forsker sa at dette var ordninger vi ikke har sett siden slutten av 1800 tallet. Jeg tror det er riktig. Når en arbeidsgiver, med 4 ukers varsel, kan pålegge den enkelte arbeidstaker 240 timer på jobb den neste måneden, og måneden etter uten stans– uten at verken arbeidstakeren eller tillitsvalgte har noe de skulle ha sagt – da er det ikke særlig regulert eller organisert. Og hva er da vitsen med fagorganisering? 

DETTE MED REGLENE - eller mangelen på regler - var den andre spørsmålsstillingen jeg ikke fikk svar på. Er det andre yrkesgrupper, i inn- eller utland, med liknende arbeidstidsreguleringer som du foreslår at skal gjelde for oss? Pålagte økter på 19 timer, og 60 timers uker. Uten begrensning av antall uker på rad, og gjennomsnittsberegnet over ett helt år. Eller lengre. Hvordan er dette for alle de andre arbeidstakerne i Norge? Eller i EU?

JEG FORSTÅR at du ikke vil svare på alle mine eksempler. Og at det er vanskelig å finne frem til andre som har liknende regulering av arbeidstid. Men når så viktige spørsmål blir stående ubesvart, forstår du sikkert at vi blir utrygge. Det er et stort ansvar å avtale ordninger som skal erstatte lovens bestemmelser for mange tusen arbeidstakere. Det er et stort ansvar.

JEG FÅR NOK heller ikke til å svare på alt du spør om. Men jeg synes at du tar opp mange andre forhold enn de som er viktigst akkurat nå. Som dette om hvorvidt vi ønsker at leger skal jobbe innenfor AML. Det høres fint ut, og mange av oss ønsker nok det. Men da må vi komme i gang med å utdanne mange flere spesialister. Du vet vel at behovet for spesialisthelsetjenester vil øke med tretti prosent i løpet de neste 15 årene? 

DERFOR TROR JEG nok at vi må basere driften mange steder på ordninger som går utover AML. Kanskje til både du og jeg er pensjonister! Du vet vel også at det er sånn. Og det er jo disse ordningene vi må finne frem til sammen. Men det må nok være kollektive ordninger. Hele arbeidstakersiden støtter oss i dette.  

ANNE-KARI.  Det er vel ikke sikkert at vi kommer så mye lengre i denne omgang, med vår lille brevveksling. Jeg håper stadig at vi sammen kan finne frem til gode og trygge ordninger for sykehusene også fremover. Men vi kommer ikke til å bli enige om at arbeidstid skal avtales individuelt - uten grenser. Hverken i dag, i morgen eller om 2 år. Derfor streiker vi i Akademikerne. Tydeligere kan vi ikke få sagt det. 

Med vennlig hilsen Christian

Powered by Labrador CMS