Ta tak i klimakrisen!

Helsesektoren bør ta tydeligere ansvar – og iverksette målrettede tiltak – for å bidra i klimakrisen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Julie Holtet Dæhlen

Kronikk: Julie Holtet Dæhlen, tredje års medisinstudent ved Universitetet i Oslo (UiO)
Ragnhild Misje, tredje års medisinstudent ved UiO

SKAL HELSESEKTOREN fraskrives ansvar fra klimakrisen fordi den redder liv, eller skal den ta ansvar på lik linje med andre?

Ragnhild Misje

Ett av de grunnleggende etiske prinsippene i helsesektoren er «ikke å skade». Klimaendringer, i form av mer ekstremvær og økt spredning av vektorbårne sykdommer, kan gi økt risiko for sykdom. Helsepersonell har altså og et yrkesetisk ansvar overfor fremtidige generasjoner.

For å nå målene i Paris-avtalen, må alle sektorer bidra. Politisk har Norge – gjennom FNs klimakonferanse i Glasgow (COP26) – forpliktet seg til å inkludere helse som en del av klimaplanen. Samtidig ble det vedtatt et mål om å utarbeide et tentativt veikart innen 2023.

Dette er ikke nok. Vi etterspør en forpliktende klimaplan som stiller tydelige krav til helsesektoren som bidragsyter. 

HØYT KARBONAVTRYKK. Globalt har helsesektoren høyere karbonavtrykk enn både fly og shipping-industrien. I Norge bidrar helsesektoren med 4,3 prosent av årlige utslipp. Utslippene deles gjerne i tre «scopes». Scope 1 står for direkte utslipp fra helsetjenester, mens Scope 2 og 3 står for ulike typer indirekte utslipp, henholdsvis fra oppvarming og elektrisitet og blant annet innkjøp av varer og tjenester. Rapporten fra Grønt Helsevesen høsten 2021 peker på at Scope 3 står for hele 83 prosent av utslippene, mens Scope 1 står for 13 prosent.

Ikke alle utslipp kan kategoriseres tydelig, men inndelingen viser hvordan vi må tenke bredt for å oppnå et så klimanøytralt helsevesen som mulig

Ikke alle utslipp kan kategoriseres tydelig, men inndelingen viser hvordan vi må tenke bredt for å oppnå et så klimanøytralt helsevesen som mulig. 

REDUKSJONSKILDER. Felleskatalogen, en oversikt over legemidler, har egne miljøvurderinger på medisiner. Det fokuseres primært på om medisinene er giftige for nærmiljøet, og ikke på karbonavtrykket. Norge har dessuten en mindre omfattende gjennomgang av miljørisikoen til medisiner, enn blant annet Sverige. 

En utvidet vurdering av miljørisiko og klimaavtrykk bør gjennomføres og informasjonen bør gjøres lett tilgjengelig. Et klinisk eksempel er å endre bruken av inhalatorer med drivhusgassen HFC-134a til pulver, der det er et fullgodt alternativ for pasienten. Dette kan kutte utslipp, ifølge Statens legemiddelverk.

Helsevesenets infrastruktur er en annen mulig reduksjonskilde. Spesialhelsetjenesten lanserte i 2020 en rapport, hvor eget klimaregnskap og konkrete tiltak ble presentert. 

STRATEGI-BEHOV. I fjor kom målet om klimanøytral drift innen 2045, gjennom en rekke delmål, eksempelvis ved å ha fossilfrie sykehus og redusere matavfall med 50% innen utgangen av 2030. Det er imidlertid mest å hente ved å kutte indirekte utslipp. Arbeidet med å kutte utslipp i helsetjenesten er i gang, men spesialisthelsetjenesten har kommet lenger enn primærhelsetjenesten. Sykehusinnkjøp HF har utarbeidet en strategi for å bedre miljøavtrykket på innkjøpene. 

Dette bør videreutvikles og iverksettes i andre deler av helsetjenesten. Norge bør se til National Health Service (NHS) i England, som har satt har satt langt tydeligere mål for å oppnå klimanøytralitet i helsesektoren. Blant målene er å sette strengere krav til leverandørkjeder. 

MANGLER KUNNSKAP. Som en økonomisk sterk nasjon har Norge, i samarbeid med andre land, mulighet til å sette press på leverandører, innføre tiltak og utvikle nye løsninger for å senke helsesektorens klimafotavtrykk. 

Noen klimatiltak er utfordrende å iverksette, men likevel nødvendige å ta opp til diskusjon. I behandlingsforløp må leger ofte foreta avveiinger, og en trenes opp til å sette pasientens behov opp mot samfunnsøkonomiske hensyn. I slike avgjørelser er klimaets påvirkning ofte en liten eller helt fraværende faktor. Vi ønsker å utfordre tankegangen og begynne en dialog om at ressursene vi har til rådighet ikke bare begrenser seg til økonomi, men at også klimapåvirkningen blir en del av diskusjonen.

Styreleder Knut Mork Skagen i Legenes Klimaaksjon har uttalt til Dagens Medisin at «det er stor endringsvilje og mange som vil bidra», men at det blant annet er mangel på kunnskap om hvordan man kan bidra som helsepersonell. Sykehus-Norge har satt som mål at det innen 2030 skal være miljøbevisste ansatte i alle enheter.

Dette er bra, men lite spesifikt. For å sikre at helsepersonell tar gode valg som reduserer klimafotavtrykket og samtidig gir god pasientbehandling, krever det gode retningslinjer. 

KOM I DIALOG! Klimakrisen er kanskje den største helsekrisen i vår levetid. Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslipp gjennom Parisavtalen og gjentatt dette i COP26. Kartlegging og tiltak er i gang, men det fremkommer et tydelig forbedringspotensial. Vi er avhengig av raskere endringer og mer systematisk tiltak i hele helsesektoren. Som fremtidige leger etterlyser vi en tydeligere plan for hvordan helsevesenet skal bidra.

Vi ønsker å starte en dialog om hvilken rolle klima skal ha i avveiinger som tas daglig, og vi forventer og at innen vi er ferdig utdannet, er det langt enklere å ta gode bærekraftige avgjørelser på jobb enn i dag.


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 02-utgaven

Powered by Labrador CMS