Sykehusfinansieringen gjør barsel ulønnsomt og usynlig

Innlegg: Aïda Leistad Thomassen, leder i Barselopprøret
Cecilia Ingulstad, nestleder i Barselopprøret

I DEN ÅRLIGE sykehustalen uttalte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) at hun vil be sykehusene om å se på finansieringen av fødselsomsorgen.

Men uansett hvordan man vrir og vender på dagens ordning, vil man ikke klare å bedre de økonomiske forholdene for barselomsorgen.

GRUNNLEGGENDE ULØNNSOMT. I dag finansieres sykehusene gjennom en basisbevilgning og en aktivitetsbevilgning. Størrelsen på aktivitetsbevilgningen bestemmes av hvor mange pasienter sykehuset har behandlet – og hvilke behandlinger som har vært gjennomført. Dette systemet kalles innsatsstyrt finansiering (ISF), og det fungerer særdeles dårlig for barselomsorgen.

Barselomsorg er omsorg, pleie og veiledning. Det finnes ingen inntektsgivende DRG-kode for slikt, og derfor ikke noe grunnlag for refusjon gjennom ISF. Det er altså ingen penger å tjene på barselomsorg for sykehusene. Dermed blir barselomsorg grunnleggende ulønnsomt.

UTENFOR STATISTIKKEN. Sykehusene fører statistikk over aktivitet, men helt grunnleggende deler av barselomsorgen kommer ikke inn i statistikken, som for eksempel ammeveiledning. Et eksempel på dette er fra sykehuset i Kristiansand hvor bare to av oppgavene på barsel faktisk telles med: postpartum-samtale og utreisesamtale.

Omsorg, pleie og veiledning er usynlig i oversikten over hva som foregår på sykehuset.

INNSPARINGENE. Resultatet er at barselomsorgen er det første stedet det kuttes når det skal spares. Ett av områdene der vi ser omfanget av disse kuttene, er på personalet. I dag er det knapt jordmødre igjen i barselomsorgen. I stedet bemannes barsel med studenter og nyutdannede sykepleiere.

En annen måte sykehusene kutter utgifter på, er å redusere liggetiden. I Bergen skal minst 40 prosent av de fødende hjem mellom seks og åtte timer etter fødsel, og motivasjonen er økonomisk. Detaljene er beskrevet i «BUSP II Fornyet konseptrapport» fra Helse Bergen.

UTEN GODE LØSNINGER. Dette er noen av de alvorlige konsekvensene av dagens finansieringsordning. En justering av ordningen med en lavere ISF-andel ISF, slik helseministeren presenterte i Klassekampen, vil ikke bidra til å endre premissene.

Det vil ikke hjelpe å øke andelen av basisbevilgning, i hvert fall ikke uten at pengene øremerkes, for sykehusene vil ikke bruke midlene på et sted hvor det tilsynelatende ikke er noe aktivitet. Det vil heller ikke hjelpe å øke andelen av innsatsstyrt finansiering, for barselomsorgen genererer ingen inntekter for sykehusene.

NY MODELL MÅ TIL. Med dagens finansieringsmodell vil barselomsorgen fortsette å være ulønnsom og usynlig, og vi vil se enda flere kutt.

Hvis vi skal oppnå en reell bedring av de økonomiske rammene for barselomsorgen, og dermed også kvaliteten, er det nødvendig med en annen finansieringsmodell – et system som sikrer kvalitet i barselomsorgen.

Ingen oppgitte interessekonflikter