Sukkerplan mot diabetes?
Våre myndigheters råd påfører diabetespasientene komplikasjoner, og det er et betydelig behov for å endre diabetesomsorgen. Men det er ikke likegyldig hva en plan for en bedre diabetesomsorg inneholder.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Erik Hexeberg, lege, dr.med., spesialist i indremedisin og leder av Kostreform for bedre helse
DAGENS MEDISIN arrangerte høsten 2015 et møte om diabetes, og generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, foreslo for våre helsemyndigheter å etablere en nasjonal diabetesplan (1).
Når én million nordmenn enten har diabetes eller prediabetes, er det lett å være enig med Allgot i behovet for en plan. Tilbakemeldinger fra mine pasienter om deres opplevelser i det offentlige helsevesenet i løpet av høsten 2015, indikerer at det er et betydelig behov for å endre diabetesomsorgen. En plan for endring og forbedring blir da viktig. Men det er ikke likegyldig hva planen inneholder.
DIABETESMATEN. En av mine pasienter var oppgitt over at diabetesmaten hun fikk på sykehuset, førte til at blodsukkeret ble høyt. Etter noen dager hjemme med lite karbohydrat var blodsukkeret normalisert.
En annen av mine pasienter, som også går til konsultasjon ved en universitetsklinikk, ble møtt med at langtidsblodsukkeret, HbA1c, var for lavt. Legen var bekymret over at han var for godt regulert. Han kom frustrert tilbake til meg, og min oppgave ble å forklare hvorfor legen ved universitetsklinikken var bekymret – uten grunn. Spiser man lite karbohydrat (= sukker), er det mye lettere å oppnå en lav HbA1c-verdi uten økt risiko for føling.
MENINGSLØST. Jeg har tidligere påpekt at kostholdsrådene til personer med diabetes eller prediabetes er feilslåtte og at våre myndigheters råd påfører diabetespasientene komplikasjoner (2,3). Det er meningsløst at personer som lider av sukkersyke, skal anbefales å spise sukker.
Dessverre synes det som om den fysiologiske forståelsen blant mange ernæringsfysiologer er fraværende. I diskusjon med leder av Nasjonalt råd for ernæring, professor Liv Elin Torheim, hevdet jeg at et høyt inntak av karbohydrat generelt gir et høyt blodsukker hos diabetikere, og andre, og at dette øker diabetikernes risiko for komplikasjoner, eksempelvis hjerte- og karsykdom, øyesykdom og nyresykdom. Det er derfor et problem at våre myndigheter anbefaler våre diabetikere å spise opptil 60 prosent av energien som karbohydrat.
PROBLEMATISK. Som svar på dette uttalte professor Torheim: «Det å sidestille inntak av raffinert sukker med inntak av frukt og grove kornprodukter, er en total feilslutning», og «Det er det som er utfordringen med ernæring, at en kan lage seg mange hypoteser og presentere det på en overbevisende måte, særlig når en er lege, men det har altså ikke rot i virkeligheten» (4).
Problemet for professoren er at den glykemiske indeks (GI) for fullkornbrød og raffinert sukker er like, henholdsvis på 65 og 67 (5). GI er et uttrykk for den gjennomsnittlige blodsukkerøkningen i løpet av to timer etter inntak av den mengde av matvaren som inneholder 50 gram karbohydrat. Det betyr at å spise en mengde fullkornbrød som inneholder 50 g karbohydrat, gir en blodsukkerøkning som er 97 prosent av blodsukkerøkningen etter 50 g raffinert sukker. De fleste burde kunne forstå at det er lite lurt at opptil 60 prosent av energien skal komme fra den slags karbohydrat.
NOEN TILTAK. Noen enkle tiltak kan gi en dramatisk bedring av diabetesomsorgen:
– Helsedirektoratet må endre sine anbefalinger om at personer med diabetes eller prediabetes bør innta 45–60 prosent av energien som karbohydrat. De som har diabetes, bør ikke spise mer enn ti prosent av energien som karbohydrat. Reduksjon i energi fra karbohydrat må i hovedsak erstattes av økt fettinntak.
– Helsedirektoratet må informere om at Nøkkelhullmerket ferdigmat er uegnet til personer med diabetes eller prediabetes (6).
– Sykehusmaten til diabetikere må inneholde lite karbohydrat slik at personer med diabetes kan oppnå et normalt blodsukker under sykehusoppholdet.
– Leger som behandler diabetikere, må få opplæring i hvordan mat kan brukes i behandlingen av diabetes.
– Kliniske ernæringsfysiologer, som generelt synes å være feilutdannet, bør ikke veilede pasienter med diabetes eller prediabetes.
– Diabetesforbundet må slutte med å anbefale oppskrifter med høyt karbohydratinnhold og utskifting av fete meieriprodukter med lettprodukter, noe som øker energiprosenten fra karbohydrat.
– Diabetesforbundet må slutte å servere karbohydratrike kaker og søtsaker på sine møter.
– Alle nordmenn bør regelmessig få tilbud om kontroll hos fastlege med sikte på å forebygge sykdom. Måling av fastende blodsukker og HbA1c må være inkludert.
Oppgitte interessekonflikter:
Erik Hexeberg driver sammen med sin ektefelle Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika og holder livsstilskurs i Spania.
Referanser:
1) http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/10/13/han-vil-ha-en-nasjonal-diabetesplan/
2) http://www.dagensmedisin.no/artikler/2014/04/28/komplikasjoner-ved-feilbehandling/
3) http://www.dagensmedisin.no/artikler/2014/06/27/forstar-egentlig-helsedirektoratet-at-de-anbefaler-sukkersyke-a-spise-sukker/
4) Radio Nova 28.august 2015: http://www.radionova.no/artikkel/mat-er-religion
5) http://www.matoppskrift.no/artikkel/Glykemisk-index-Tabell-over-matvarer-og-deres-glykemiske-index#axzz3xOzWAuJx
6) http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/07/10/vil-nokkelhullmerket-gi-oss-bedre-helse/
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2016