Snakker de sammen?

Innlegg: Claus Klingenberg, overlege ved Barne- og ungdomsavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og professor ved Institutt for Klinisk Medisin, Det Helsevitenskapelige fakultet, UiT – Norges Arktiske Universitet
Stig Norderval, overlege ved Gastrokirurgisk avdeling på UNN og professor ved Institutt for Klinisk Medisin, Det Helsevitenskapelige fakultet, UiT
Marit Dahl Solbu, overlege ved Nyremedisinsk avdeling på UNN og professor ved Institutt for Klinisk Medisin ved UiT

HELSE- OG omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) holdt 17. januar sin årlige sykehustale. Den økonomiske situasjonen i den norske spesialisthelsetjenesten ble gjentatte ganger beskrevet som krevende.

For oss som jobber i nord, var det imidlertid lite oppløftende å høre at økonomien i Helse Nord ikke bare var krevende, men «særlig krevende» – og at man må forvente innstramminger og «krevende tider».

HENGER DET SAMMEN? Ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) behandles de sykeste pasientene fra en stor region med spredt bosetting og et relativt lavt folketall. Vi skal yte en høyspesialisert helsetjeneste på samme nivå som de andre helseregionene i Norge. Og vi skal utdanne egne fagfolk i en region der det er lite tilflytting av spesialister fra andre regioner. Alt dette skjer i små og sårbare fagmiljøer.

For oss som jobber ved UNN, er derfor Kjerkol sin lovnad om innstramming meget foruroligende. Tror Kjerkol at spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge, både i Tromsø og resten av landsdelen, blir upåvirket av innstramminger – og at man likevel kan opprettholde like høyt nivå i nord som i resten av landet?

Hva gjør så Kjerkols statsrådkollega, forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp)? Under dekke av distriktsvennlighet øker han årlig opptak av medisinstudenter ved UiT-Norges Arktiske Universitet (UiT) langt mer enn i alle andre regioner i Norge.

ET PARADOKS. Borten Moe ignorerer fullstendig en grundig utredning fra sitt eget Kunnskapsdepartement som gir anbefalinger om antallet og fordelingen av medisinstudenter ved universitetene i Norge.

Fra 2023 mener Borten Moe at UiT skal ta opp 181 medisinstudenter i året, en økning i studenttall på 71 prosent, sammenlignet med 2016. Vi skal dermed utdanne fem ganger så mange medisinstudenter i forhold til folketallet – sammenlignet med tilsvarende studenttall i Helse Sør-Øst i 2019. Det er også 40 flere studenter enn det maksimale antallet studenter som rapporten fra hans eget departement kunne anbefale for UiT.

Tror Borten Moe at utdanning av flere medisinstudenter er noe man bare kan gjøre uten at det, ikke bare ved universitetet, men også i sykehusene og primærhelsetjenesten, tilsettes et betydelig antall ekstra fagfolk til å undervise disse studentene?

SNAKKER DE SAMMEN? Helse- og omsorgsdepartementets varslede innstramminger i økonomien til spesialisthelsetjenesten i nord, og Kunnskapsdepartementets krav om en betydelig økning i antallet studenter som skal utdannes i samme region, er dessverre uforenelige. Vi trenger snarere en styrking av spesialist- og primærhelsetjenesten i nord, både for å opprettholde et faglig godt nivå i vår region, men også for at vi skal kunne rekruttere og utdanne nye og kompetente leger for Nord-Norge.

Motstridende signaler fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet gjør at vi undrer oss om ministrene Kjerkol og Borten Moe i det hele tatt snakker sammen. Denne situasjonen krever nemlig en betydelig grad av kommunikasjon mellom departementene om det ikke skal føre til redusert helsetilbud til befolkningen i nord.

Ingen oppgitte interessekonflikter