Slik vil vi redde fastlegeordningen

Kronikk: Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen

FASTLEGENE HAR IKKE for vane å rope høyt. Men det siste året har vi gjort det – og blitt hørt. Mediene har lyttet, pasientene støtter oss, og nå har politikerne også forstått at vi er på vei mot en fastlegekrise. Det tverrpolitiske engasjementet rundt fastlegeordningen gir håp om at pasientene kan glede seg over en fastlegeordning som vil bli rustet for fremtiden.

Det er enkelt å stadfeste et problem. Vanskeligere er det å finne løsningene. Allmennlegeforeningen har en rekke forslag som vi tar med til politikernes bord. Det er løsninger vi har kommet frem til ved å lytte til våre medlemmer, de som vet hvor skoen trykker.

BEDRE REKRUTTERING! Ett av hovedproblemene, som VG på grundig vis redegjorde for i sommer, er at mange kommuner sliter med få søkere til ledige stillinger.

Allmennlegeforeningen mener derfor at vi må gjøre fastlegeyrket attraktivt for yngre leger: Flere kommuner har tatt grep ved å opprette utdanningshjemler eller lage modeller for rekruttering. Felles for tiltakene er mindre arbeidsbelastning, tett oppfølging og god veiledning av unge leger. Dette bidrar til å senke terskelen inn i yrket. Vi må også styrke faget allmennmedisin i grunnutdanningen.

SUKSESSFAKTORER. Samtidig som vi ser på mulighetene for endringer, må vi også klare å ta vare på suksessfaktorene. Næringsdrift har gitt fastlegene autonomi og pasientene møter den samme legen over lang tid. Næringsdrift har også sørget for gode og effektive praksiser, hvor du får mye helse for hver krone.

For unge i etableringsfasen kan det likevel være krevende å måtte investere i egen praksis, samtidig som man skal betale ned huslån, studielån og etablere familie. En løsning kan derfor være å tilby unge fastleger fastlønn i starten, for deretter å gå over til næringsdrift. En annen kan være å opprette spesialiseringshjemler, der unge leger i næringsdrift får støtte til å gjennomføre spesialiseringen. En tredje kan være økonomisk støtte til unge leger som starter med en nulliste.

KONFLIKTEN MED KLOKKA. Da NRK for noen uker siden viet sin debattsending til fastlegekrisen, fikk seerne innblikk i en fastleges hverdag. Mange uttrykte på sosiale medier sin forbauselse over hvor hektisk den er: Attester, oppfølging, møter, administrasjon, selvsagt i tillegg til den medisinske utredningen, gjør at mange kommer i konflikt med klokka.

Pasientene våre fortjener at vi har tilstrekkelig tid til å følge opp hver enkelt på en skikkelig måte. Det er faktisk det som er gullet i ordningen, og dette må vi foredle. Derfor ber vi politikerne om kortere pasientlister: Per i dag regnes 1500 pasienter på lista som en full stilling. Allmennlegeforeningen ber om at dette antallet senkes til 1100.

GRUNNSTEINEN. Trepartssamarbeidet utgjør grunnsteinen i den norske modellen for arbeidsliv. Fastlegeordningen ble tuftet på nettopp det: Et samarbeid mellom staten, Kommunenes sentralforbund (KS) og oss i Legeforeningen.

I begynnelsen hadde vi en tydelig plattform hvor vi kunne diskutere ordningens mangler og forbedringer. Siden 2008 har vi ikke hatt dette samarbeidet. Møtene har uteblitt. Dette må vi snu umiddelbart. For å skape en fastlegeordning som ikke forvitrer, må alle tre partene sette seg rundt bordet og bli enige om gode løsninger, vilkår og rammebetingelser.

ENGASJEMENTET. Helt til slutt kommer vi ikke unna det aller viktigste for at fastlegeordningen skal lykkes: Hver enkelte leges engasjement for jobben sin. Derfor har jeg som leder for Allmennlegeforeningen vært stolt de siste månedene. Tastaturer over hele landet har glødet. Dyktige kolleger har skrevet innlegg i tradisjonelle og sosiale medier. I Trøndelag har et nærmest samlet fastlegekorps teppelagt avisspaltene.

Dette engasjementet gir meg tro på at vi kommer oss over denne kneika. Et solid lagarbeid har gjort at politikerne våre har forstått alvoret. Nå skal et solid lagarbeid meisle ut veien videre for fastlegeordningen, og Allmennlegeforeningen skal vise vei.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2017