Slagside for Helse-Norge – kan vi få samhandlingen på rett kjøl?

Kronikk: Sverre Håkon Evju, fastlege, overlege ved Narvik Legevakt og kommuneoverlege i Narvik Kommune, lektor ved universitetet i Tromsø (UIT) samt styrerepresentant i UNN og Norsk Legevaktforum

HELSE-NORGE ER i urolig sjø og har fått kraftig slagside: Staten sitter på sin side i båten med betydelig mer ressurser og kompetanse enn kommunene, som etter beste evne prøver å forhindre at fartøyet kantrer. Fastlegen henger i seilet, for å holde det utspent slik til at båten har fremdrift. Og pasienten – i- sentrum – klamrer seg fast til masta.

Vi bør være godt kjent med utfordringene i fremtidens Helse-Norge. Økte oppgaver til både spesialisthelsetjenesten og kommunene. For ikke å glemme fastelegekrisen. Den nye nasjonale helse- og sykehusplanen 2020–23 gir retning for hvordan vi skal møte utfordringene. Med en aldrende befolkning og mangel på helsearbeidere må det tas grep. Det er økt fokus på innovasjon, helseteknologi og samhandling.

Målet er uansett helhetlige pasientforløp. Spesialisthelsetjenesten kan ikke håndtere fremtidens helseutfordringer alene, men er i stor grad avhengig av at kommunene og fastlegene bidrar. Jeg har fulgt prosessen tett regionalt og har gjort meg noen refleksjoner rundt temaet samhandling.

SAMBRUK I NARVIK. Etter mange utsettelser bygges endelig nytt sykehus i Narvik, Nye UNN Narvik (NUN): Et akuttsykehus med døgnkontinuerlig traumeberedskap og akuttberedskap, fødeavdeling – og nå med rus og psykiatri samlet under samme tak. Videreføring av legevakt i akuttmottak, satsing på Pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT), lærings- og mestringssenteret (LMS) og areal til brukerorganisasjoner. Også her dessverre mindre enn planlagt på grunn av økonomi, men større enn det gamle. Håpet er at faktisk utnyttbart areal blir større da det er snakk om utstrakt sambruk mellom Narvik Kommune og UNN.

Nytt Kommunalt Helsehus bygges vegg i vegg med NUN og eksisterende sykehjem. Begge nybyggene skal ferdigstilles i 2023.

KRAFTSENTER I NORD? Samhandling favner bredt, og slike store investeringer i helsebygg har et større potensial enn bare byggene alene.

Det jobbes nå med å utvikle Narvik Helsepark som randsoneaktivitet. NUN, UIT og Narvik kommune kan bli et kraftsenter i en helseklynge hvor utdanning, undervisning, forskning og næringsliv kan møtes for å utvikle fremtidens løsninger innen helse og omsorg. Vi har UIT Narvik med teknologi- og sykepleieutdanning, grunnutdanning for ambulansefag og helsearbeidere. Dette gir en arena for innovasjon av samhandling og teknologi for å utvikle fremtidens helsetjeneste. Eksempelvis arbeides det med å etablere et tverrprofesjonelt regionalt simuleringssenter. Vi ønsker å være fremoverlente og imøtekomme Helse-Norges utfordringer.

GODE INTENSJONSAVTALER. Det er skrevet gode intensjonsavtaler for samhandling mellom UNN og Narvik Kommune. UNN har hatt et sterkt fokus på bruker- og medarbeidervirkning, og ved utviklingen av NUN ble det starter en ny modell, et organisasjonsutviklingsprosjekt (OU-prosjekt). Man har kartlagt tjeneste- og brukerbehov i forkant av arkitekt-tilknytningen. Universitetet, UIT og kommuner har vært invitert og inkludert i utviklingsarbeidet.

For Narvik kommune har det vært utfordrende å stille på alle samhandlingsarenaer på grunn av begrenset tilgang på ressurser. Sammenlignet med spesialisthelsetjenesten stiller kommunen med atskillig mindre ressurser, og kommunen har langt fra de samme økonomiske musklene til å frigjøre personell. Dette tror jeg er symptomatisk for utfordringen i samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, noe som vil være en begrensning for fremtidig samhandling.

Vi må få inn større likeverd mellom foretak og kommuner, også når det gjelder ressurser.

SAMHANDLING – NÅ! Samhandlingsreformen ble definert i St. melding nr 47 (2008–2009) og innført i 2012, med hensikt å fremme samhandling mellom primær- og sekundærhelsetjenesten. Narvik Kommune arrangerte i september, sammen med UNN og Helse Nord, konferansen «Framtidens Helsetjeneste» med stor suksess. Man hadde også en god politisk debatt om reformen, der både brukere, fagfolk og sentrale helsepolitikere deltok. Konferansen konkluderte i mer eller mindre grad med at reformen ikke hadde levert, eller fungert som forventet.

Undertegnede etterlyste «Samhandlingsreformen versus 2,0», og i september 2020 inviterer vi til konferansen Framtidens Helsetjeneste v 2,0. En god kollega har sagt om samhandlingsreformen: «Nå har vi snakket mye og lenge om samhandling – nå vil vi ha handling».

BLI SAMHANDLINGSVENNLIGE! Kort liggetid i sykehus har ofte vært ansett som mål for effektiv drift. Å bli flyttet mellom institusjoner, er belastende for pasienten, negativt for behandlingskvalitet og pasientsikkerhet.  Skal pasienten stå i sentrum, bør fokus flyttes fra redusert liggetid i sykehus til helhetlige, gode pasientforløp, som å inkludere økt behandling hjemme hos pasienten.

Det er riktig og viktig at mer behandling kan skje i primærhelsetjenesten nær pasienten, noe som vektlegges i den nylig fremlagte Nasjonal sykehus- og helseplan. Dette øker behovet for involvering og samhandling med kommune og fastleger. Samtidig vil det være nødvendig at spesialisthelsetjenesten bidrar med økt kompetanse og ressurser ut til kommunene, slik at de er bedre rustet til å kunne ivareta sine pålagte oppgaver. I stedet for å bøtelegge kommunene for utskrivingsklare pasienter, må vi heller jobbe på lag og spille hverandre gode. Vi må bli mer samhandlingsvennlige. Pålegg er et dårlig utgangspunkt når det er ønskelig å involvere kommuner og fastleger.

Avgjørende for nøkkelen til suksess er at man tidlig, gjerne på idestadiet, inkluderer og involverer tenkte samarbeidspartnere. Men det må også medføre nødvendige ressurser. Vi kan gjerne kalle det «Including Power».

BYGG BROER! Prosjektet i Narvik treffer godt med tanken på intensjonen til Nasjonal helse- og sykehusplan for å møte fremtidens helseutfordringer. Det bør være en svært interessant arena for utvikling og innovasjon, til å ta ut samhandlingspotensialet og lage en helhetlig pasienthelsetjeneste. Denne kunnskapen kan ha stor nytte- og overføringsverdi til andre helseprosjekter i Helse-Norge.

Det er positivt med den den nylige signerte avtalen om 19 helsefelleskap mellom regjeringen og KS. Spørsmålet er om kommer handling ut av gode intensjonsavtaler, innovasjon, OU-prosesser, helsefelleskap og Nasjonal helse- og sykehusplan.

Det er utfordringer med to forvaltningsnivåer og en adskilt primær- og spesialisthelsetjeneste. Det har vært argumenter for å opprette én helsetjeneste, men tilgjengelig dokumentasjon tyder på at dette, av flere årsaker, ikke er løsningen. Det påpekes fare for blant annet stor rigiditet, stor administrasjon og samhandlingsproblemer innad i dagens to forvaltningsnivåer som ikke vil løses gjennom ett felles nivå. Muligens vil det beste være å beholde ordningen slik den er i dag – med bedre samhandling – og heller bygge gode broer mellom de to nivåene.

RETT OPP SLAGSIDEN! Skal man få Helse-Norge på rett kjøl, og oppleve at UNN og Narvik kommune lykkes fullt ut med sitt prosjekt, må man styrke fastlegeordningen og kommunenes ressurser med både kompetanse og midler – nå! Mer penger er ikke løsningen på alt, men det blir hult å inngå avtaler uten medfølgende midler til utførelse.

Hvor skal man hente disse midlene fra? For å fjerne bomringer, har vært det blitt foreslått å bruke Oljefondet. Det er ment for deg og fremtidige generasjoner; her er i så fall en bedre anledning. Men, dette bør ikke regnes som en kostnad, men som en nødvendig fremtidig investering. Skal man kunne hente ut det ønskede potensialet i samhandling og få pasienten i sentrum med en helhetlig pasientbehandling, må man rette opp slagsiden for å få en bedre seilas inn i fremtiden.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er styremedlem i Helseinnovatørene Narvik AS

Referanser: Den Norske legeforening. «Å bygge broer – samhandling for pasienter med langvarige behov for koordinerte helsetjenester». Hentet 26.11.19 

Helsedirektoratet. Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 hentet 25.11.19 

Dagens Medisin 21/2019, fra Kronikk og debatt-seksjonen