Skråblikk på byggeplanene

Innlegg: Aasmund Bredeli, foretakstillitsvalgt ved OUS for Overlegeforeningen (Of)/Legeforeningen ved OUS

I OSLO KAN vi stå foran store endringer i sykehustilbudet. Oslo universitetssykehus (OUS) er inne i sluttspurten av «konseptfasen». Flere ulike muligheter har vært oppe tidligere i utredningsforløpet, men nå er det kun ett alternativ som prioriteres; nedleggelse og oppsplitting av Ullevål sykehus. Halve aktiviteten tenkes flyttet til et nytt lokalsykehus på Aker, og den øvrige halvdelen, inklusive multitraume og andre avanserte funksjoner, skal til nye bygg ved Rikshospitalet.

Det er krevende å henge med på alle problemstillingene som reises rundt byggeplanene i Oslo-sykehusene – og vanskelig å forstå at man satser på et alternativ med så mange svakheter.

SVAKHETENE. Jeg tror de fleste problemene kan tilbakeføres til et enkelt saksforhold: Ledelsen valgte seg en løsning uten først å ta stilling til hva som skulle løses, og innen hvilke rammer. Direktørens plan ble etter hvert underkastet en uavhengig vurdering fra Opak og Metier, som var leid inn for å kvalitetssikre idefase-rapporten. De fastslo at det er uklart hva som er «prosjektutløsende faktorer». Altså; hvilke problemer skal løses? Opak Metier pekte på en avgjørende svakhet i løsningsutkastet; som ikke ivaretok kapasitetsbehovet. Sykehuset ville bli for lite. De påpekte at risikoen ved samling på Gaustad er vesentlig høyere enn framstilt, og anbefalte sykehuset å se på andre løsninger.

I stedet for å følge rådene til Opak og Metier, ble kvalitetssikringsrapporten puttet i skuffen. I stedet for å gjennomgå løsningen med ansatte og ledere i organisasjonen, vendte den øverste ledelsen seg direkte til helseministeren for å forankre – og besegle – forslaget. Senere har statsråd Bent Høie fremstilt uløste problemstillinger og andre innsigelser til planene som «en omkamp».

PROBLEMER I KØ. Manglene som jo uvegerlig melder seg, er ikke lenger direktørens problemer, og heller ikke det regionale foretakets. Men ministerens. Nå satses det på å kjøre prosjektet så langt ned i veien at det ikke skal være mulig å snu. Derfor skyves det på alle problemer, og de som kommer opp, tildekkes.

Derfor blir også problemene stående i kø. Vi mangler kapasitet tilsvarende et helt sykehus når de nye sykehusene står ferdig. Løsningen gir ikke rom for bydelene i Groruddalen: Stovner og Grorud blir værende på et overfylt Ahus. Bjerke skal ikke til sykehuset i egen bydel, men til Gaustad. På Gaustad er det ikke plass til nybyggene, og det stables nå i spir like høye som rådhustårnene. Selv med 15 etasjer blir det ikke tilstrekkelig pasientunderlag for multitraume-virksomheten; et lite lokalsykehus (150.000) skal danne grunnlag for landets største multitraume-avdeling.

Fremtidig sykehusutvikling på tomta er også i det blå – og sykehusets økonomi kan ikke bære investeringene. De beløper seg til nærmere 50 milliarder kroner.

KRITIKKEN. Etter hvert som problemene blir kjent, vinner kritiske røster gehør. Problemstillingene som reises, skaper hektisk aktivitet i kulissene. Det er lys til langt på natt i kommunikasjonsavdelingene både i sykehuset og det regionale helseforetaket. Konkrete innsigelser i det offentlige rom svares ut med omrokering av planer og tallfremstillinger det er vanskelig for enhver å ettergå. Delegasjoner av direktører og styreledere valfarter til alle med makt og innflytelse – for å overbevise om at innvendingene bare er tull, og at dette er den eneste riktige vei.

Ministeren slår også knallhardt ned på alle innvendinger – og truer med at både Aker og Radiumhospitalet kan gå i bøtta hvis noen ymter frempå om at Ullevål-alternativet burde ha vært utredet.

KLINOIKKLEDERNES MENING? I prosjektets tolvte time skal manglende forankring blant sykehusets egne ledere også løses. Av kommunikasjonsavdelingen.

Avdelingen har formulert et innlegg, som pretenderes å være skrevet av sykehusets klinikkledere. I en epost skriver kommunikasjonsavdelingen at den gjerne skulle ha fått innspill fra klinikklederne selv – til kronikken de samme klinikklederne skal signere – men tiden strekker ikke til. Men de gis mulighet til å reservere seg for å være med. Bare gi beskjed om at du ikke vil stille sammen med alle de andre!

BARE Å KOMME I GANG? I sykehuset er det også igangsatt et arbeid for å fremvise «økonomisk bærekraft»; grupper som skal si seg enige i hvor mye billigere det vil bli å drive sykehusene når den nye løsningen står klar. Resultatet er så langt aldeles utrolig: Vi kan spare halvannen milliard i året ved å dele opp Ullevål og flytte halvparten til Gaustad og resten til Aker. Dobbelt så mye som Bente Mikkelsens gamle løfter.

Innsigelser blir møtt med hysjing, og forsikring om at dette vil nok gå bra: Kommer vi bare i gang, er de nødt til å komme med pengene vi trenger.

EN BEDRE LØSNING? Kanskje har de rett. At Finansdepartementet har forståelse for ledelsens visjonære, men uvanlig kostbare planer, og har noen ekstra titalls milliarder på lur. Bare for OUS?

Kanskje kan vi ta problemene som de kommer. Men hvis det ikke er så enkelt? Da har vi brukt tid og altfor mye penger på en løsning som ikke løser behovet, verken nå eller inn i de neste tiårene. Er økonomien i de andre sykehusene i regionen så sterk at de kan bære eksesser i OUS? Og er de villige til å utsette egne investeringsplaner i overskuelig fremtid, inntil OUS-direktørene har funnet frem til en løsning som faktisk ivaretar behovet?

Etter mitt skjønn er det avdekket så mange svakheter og uløste problemer med det valgte alternativet at vi i stedet bør se på andre løsninger, i tråd med anbefalingene fra Opak og Metier. Gjenoppbygging av Aker bør prioriteres fordi oppgaveveksten i området vil være sterk i årene som kommer. Men det kan hende at en gradvis samling av øvrig aktivitet på Ullevål tomta vil være en bedre løsning enn å samles på Gaustad.

Ingen oppgitte interessekonflikter