Skjerming i akuttpsykiatrien

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Turid Nordvik Bache, sykepleier ved psykiatrisk avdeling, Blakstad sykehus i Asker

SKJERMING ER et tiltak som brukes hyppig i psykiatriske døgnavdelinger, særlig i akuttposter. Pasienter ved skjermingsenhet er de sykeste; de som ikke kan eller ikke klarer å være ute i den åpne avdelingen. Fra utsiden kan slik isolasjon høres ut som straff eller «husarrest» for dem som ikke klarer å oppføre seg i møte med andre.

Som sykepleier erfarer jeg at skjerming har ulike former og hensikter. Når det gjennomføres med erkjennelse av pasientens behov og rettigheter, kan skjerming og stimulireduksjon hjelpe pasienten på vei til bedring.

STRAFF? Skjermede enheter etableres i nærheten av fellesmiljøet, men organiseres som en egen del av avdelingen, der intensjonen er å utvikle gode relasjoner og gi individuell tilnærming. I loven skilles skjerming fra isolat ved at det ikke er en låst dør mellom pasienten og tilstedeværende personale. Helse- og omsorgsdepartementets forskrift om bruk av skjerming (2006) sier at: «Ved bruk av skjerming skal det legges til rette for at pasienten gis så stor innflytelse på tiltaket som mulig».

I tidligere forskning kommer det imidlertid frem at pasienter har følt seg krenket og opplevd maktbruk og liten deltakelse som pasient (Norvoll, 2007). Uttalelser som «helt utlevert til personalet» og «ingen myndighet» beskriver opphold på skjermet avsnitt. Pasientene var lite inkludert i samtaler som handlet om dem, mens det var vanlig at legene ga råd til personellet om behandlingen på skjerming.

TILPASSET MEDVIRKNING. I Norge skjermes pasienten ved behandling av psykoser og manier. Skjerming av personer i manisk fase kan by på utfordringer i utøvelsen av brukermedvirkning. En pasient som opplever mye kaos og tankeforstyrrelser, kan ha negativ effekt av for mye brukermedvirkning.

Alle pasienter er ulike, også pasienter i manisk fase, og en tilpasset brukermedvirkning bør tilstrebes. Det er viktig med rammer, men det er rom for å vise skjønn. En pasient som er i en manisk fase, vil vanligvis ha mye energi, og da kan det være krevende å være på skjermet enhet med lite plass.

ANERKJENNELSE. En sentral tanke i skjerming er at psykotiske pasienter er i behov av mindre stimuli og et begrenset område å bevege seg på. Hensikten er å følge opp pasienten tettere, men også å redusere uroen på avdelinger med mange psykotiske pasienter.

Personalets anerkjennelse er avgjørende for å gi mulighet for brukermedvirkning under skjerming. Pasienten skal oppleve at han eller hun er en verdig deltaker i sin behandling. Mangel på anerkjennelse av pasienten som en verdig deltaker i sin behandling, vil begrense mulighetene for brukermedvirkning under skjerming.

Dagens Medisin 07/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen