Sats på global øyehelse!

Ragnhild Lunner, organisasjonsrådgiver Right to Sight Norge
DEN 9. OKTOBER ble Verdens synsdag arrangert. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) lever over 285 millioner mennesker i verden med synstap. 39 millioner av dem er blinde. 80 prosent av dem som har svekket syn, bor i utviklingsland.
Til tross for at det globale initiativet Vision 2020, som ledes av WHO og International Agency for the Prevention of Blindness (IAPB), har som mål å utrydde kurerbar blindhet innen 2020, er det fremdeles mange som ikke får behandling. Det er viktig at Norge satser på behandling og forebygging av synstap nå, fordi mange av tilfellene kunne ha vært unngått.
UNDERKOMMUNISERT. Øyehelse er underkommunisert i utviklingsdebatten. Over halvparten av tilfellene av synstap skyldes grå stær, katarakt. En enkel og effektiv operasjon som kun tar ti minutter og koster 200 kroner, kan gi disse menneskene synet tilbake.
Selv om øyebehandlinger er noe av det mest konkrete man kan gjøre for å bidra til utvikling, er øyehelse et underkommunisert tema i norsk bistands- og utviklingsdebatt.
NY LÆRINGSLYST. Utdanning og øyehelse henger sammen. Norske myndigheter setter utdanning høyt på agendaen, blant annet ved statsminister Erna Solbergs pådriverrolle for å nå FNs tusenårsmål om utdanning i løpet av 2015. Men det hjelper ikke å sikre mange barn skoleplass, dersom de ikke har et læringsutbytte når de er der.
Organisasjonen Right to Sight har snakket med skolebarn som har fått skolelysten tilbake etter å ha blitt operert for grå stær, fordi de tidligere slet med hodepine og ikke så tavla skikkelig på grunn av svekket syn. Å satse på øyehelse, henger dermed nært sammen med kvalitet i skolen, og bør være en prioritet hos norske myndigheter.
UTDANNING. Synstap kan ha vidtgående konsekvenser. Et annet utviklingsområde der Norge satser høyt i utviklingsland, er helse og helsesystemer. Stadig flere tilfeller av synstap og blindhet skyldes diabetes. Gjennom helhetlig tenking kan man oppdage både synstap og diabetes og kan behandle disse i sammenheng.
Et viktig område der våre myndigheter kan bidra til det globale øyehelsearbeidet, er ved å støtte gode helsesystemer i utviklingsland. Dette kan skje gjennom utdanning av øyeleger og sykepleiere med kompetanse på feltet, støtte innkjøp av utstyr og sikre helhetlige øyebehandlinger for alle som trenger det.
MISTER JOBBEN. Det er viktig at blindhet blir behandlet fordi det har så mange alvorlige konsekvenser. Gjennom arbeidet med operasjoner av blinde i afrikanske land har Right to Sight fått høre historier om mennesker som har mistet jobben på grunn av svekket syn. Andre blir avhengige av hjelp og barn blir tatt ut av skolen for å hjelpe til når familiemedlemmer ikke kan se.
Å operere synslidelser og gi synet tilbake til disse menneskene, bidrar til utvikling på en effektiv og rimelig måte.
UTSTYR OG KOMPETANSE!  Right to Sight jobber for å tilby øyeoperasjoner i samarbeid med lokale øyeleger i Afrika og for å bidra til utdanning av øyehelsepersonell og innkjøp av nødvendig utstyr.
Norske øyeleger er involvert i arbeidet med å videreutdanne afrikanske kollegaer. Øyelinser som implanteres i forbindelse med en kataraktoperasjon, er rimelige, og ny teknologi gjør det enklere å tilpasse dem til det individuelle øye. Men mangel på medisinsk utstyr og kompetanse er fremdeles en viktig utfordring for dem som arbeider med å behandle blindhet. Her kan norske myndigheter utgjøre en stor forskjell gjennom å satse ekstra på global øyehelse i årene som kommer.
MENNESKERETTIGHET. Verden har en internasjonal stiftelse for å sikre vaksinasjon i fattige land, GAVI, og et eget fond for bekjempelse av tuberkulose, malaria og hiv, men ikke noe eget fond som sikrer retten til å bekjempe blindhet som kan behandles.
Retten til helse er en menneskerettighet. Retten til syn burde være det. Dette er også de rike lands ansvar – og ikke minst noe Norge burde jobbe for og løfte på agendaen.
MEDFORFATTER: Trine Jacobsen, spesialist i indremedisin, lege ved Ullevålsveien legesenter og styreleder for Right to Sight Norge
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2014