Samspillet mellom tarm og hjerne må inn i psykisk helsevern

Innlegg: Merete Askim, styreleder for pasientforeningen Mat & atferd, ernæringsfysiolog og høgskolelektor EM ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)

SAMSPILLET MELLOM tarm, matpeptider, tarmflora (mikrobiom) og hjerne er blitt vist stor oppmerksomhet internasjonalt, nå også i Norge.

Når forskning nå viser tarmens betydning for mange med psykiske lidelser, hittil sett ved schizofren lidelse, mani, bipolar og depresjon, må det bli en del av pasientutredninger. Noe annet er ikke etisk forsvarlig.

PÅVIRKER HJERNEN. Nå er det vist at tarmens permeabilitet påvirkes av tarmflora (mikrobiota), at små matproteiner (peptider) kan gå gjennom blod-/hjernebarrieren, som prioner og botulismetoksin. Det er akseptert at peptider i tarmvevet kan starte immunologiske reaksjoner som matallergi. Det er også vist at tarmfloraens metabolitter som nevrotransmittorer, påvirker hjernen.

Ved schizofren lidelse er det sett at nivå av inflammasjonsmarkører øker i takt med antistoffet AGA-IgG (anti-gliadin-antistoff) i blod, men også at AGA-IgG øker i hjernen. Det viser at enkelte antistoff kan påvises i hjernen. Hvilken betydning har da maten og deres antistoffer ved psykiske lidelser?

UNDERVURDERTE PLAGER. Dette ble belyst under et nettseminar som Nansen Neuroscience Network arrangerte i april sammen med pasientforeningen Mat & atferd. Blant de nesten 3500 påmeldte var alle universitetene representert. Men om de var med blant de 2000 deltakerne, vites ikke. Forelesere var Deanna L. Kelly, Robert H. Yolken, Birgitte Berentsen og bioingeniør/leder Dag Tveiten ved medisinsk laboratorium Lab1 i Sandvika.

Oppdateringen innen tarm-/hjerne viste mye nytt. Et glutenfritt kosthold til personer i undergrupper med schizofren lidelse har gitt bedring fra psykiatriske symptomer, og i tillegg bedret sine mage- og tarmlidelser. Det siste var uventet, for deltakerne hadde ikke nevnt mage-/tarmplager tidligere. Men det er jo kjent at mage-/tarmplager er undervurdert ved psykiske lidelser.

• Det er vist at funksjonen til hjernens microgliaceller (ryddeceller) er i samspill med mikrobiomet, så nå forskes det på om probiotika kan bedre mani og bipolar depresjon. En teori er at en reseptor i hjernen for glutamat, har en kryssreaksjon med AGA-IgG, her er det sett en sammenheng ved schizofren lidelse.
• Inflammasjon er en hovedgrunn til schizofren lidelse.
• En undersøkelse av miljøfaktorer i USA viste at personer med mani, depresjoner og schizofreni spiste betydelig mer spekemat og tørket skivet kjøtt, tilsatt nitrat, enn kontroll.

DEPRESJONER. Lege og forsker Karl Ludvig Reichelt var en pioner innen feltet tarm, matpeptider og psykiske lidelser. Forskningsgruppen innen irritabel tarm (IBS) ved Haukeland, viste at kost med lite tungtfordøyelige karbohydrater (FODMAP) gir lindring. De har sett endret cytokinprofil etter diett. Ved IBS er depresjoner, angst og kronisk tretthet vanlig.

Når bakterieprodukter kommer inn i tarmvev, vil det enteriske nervesystemet eksponeres, det kan gi smerte. Det pågår et stort tverrfaglig prosjekt innen mikrobiota, tarmbiopsi, inflammasjon og hjerneundersøkelse. Hvorfor hjerneundersøkelser? De har funnet at ved IBS er det mikrostrukturelle endringer i hjernen.

Aktuelle analyser kan bli utført hos Lab1, det eneste i Norge som påviser matpeptider i urin og blod. Lab1 har forskningssamarbeid med blant annet OsloMet. Analysene kan indikere om en diett kan anbefales. Når en pasient med mangeårig ulcerøs kolitt, smerter og akutt polynevropati blir betydelig bedre på anbefalt diett, er det en erfaring til ettertanke og et bidrag til forskningen?

FOR DØVE ØRER. Det er tydelig at det foreligger nok dokumentasjon til at «Brain-Immune-Gut-Axis» må prøves ut også ved utredning under psykiatriske lidelser i Norge.

Vi taler for døve ører når vi i innspill og høringer gjentar samspillet mellom tarm og hjerne, for eksempel når utredning og tilbud ved psykiske lidelser tas opp, sist i forbindelse med NOU 2020:1 om autisme.

Utredning innen tarm og ernæring, kan gi pasienter og pårørende bedre liv – og samfunnsøkonomisk effekt. Annet er etisk uforsvarlig i dag, med dagens kunnskapsnivå. Når kommer den første pasientklagen på feilbehandling?

Ingen oppgitte interessekonflikter