Samspill mellom AKS og lege – best for pasientene
Etter to år med avansert klinisk sykepleie (AKS) erfarer vi at det er til det beste for pasientene at AKS utvikler seg i tett samarbeid med legetjenesten.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Kronikk: Jan-Eilert Pedersen, spesialist i klinisk allmennsykepleie (AKS) i Notodden kommune og Universitetet i Sørøst-Norge. AKS-leder i Notodden kommune
Karin Toeneiet, spesialist i allmennmedisin og medisinsk faglig ansvarlig ved Tinneberget legesenter i Notodden kommune
Ingrid Smeland, virksomhetsleder ved Tinneberget legesenter i Notodden kommune
Une Marit Tangen, kommunalsjef i Helse og omsorg Notodden kommune
I DEBATTEN som er tilknyttet fastlegekrise og sykepleiemangel, er oppgavedeling mellom helsearbeidere aktuelt. Vi ønsker med denne kronikken å fremme det tverrfaglige samarbeidet mellom lege og avansert klinisk sykepleie (AKS).
Notodden kommune har de samme utfordringene som resten av landet med fastlegemangel, sykepleiemangel og økende oppgaveoverføringer fra spesialisthelsetjenesten. Kommunen har satset på utdanning av AKS, og har nå ansatt fire avansert kliniske sykepleiere på tvers av kommunens virksomheter. Hvordan kan vi bruke dette til å styrke den tverrfaglige helsetjenesten ute i kommunen?
AVANSERT ROLLE. I de fleste land som starter med AKS, har det vært en del motstand spesielt fra medisinske interesseorganisasjoner. I Norge har Allmennlegeforeningen også vært «kritisk» i sine høringsinnspill tilknyttet AKS sin forskrift om utdanning og spesialistgodkjenning.
Noe av årsaken til at debatten tilspisser seg, kan være at AKS ses på som en «mini-lege». Dette er etter vår erfaring en misforståelse, og noe vi har hatt stort fokus på. AKS er en sykepleierolle, men som kan gjennomføre oppgaver som vi i Norge forbinder med legerollen, og som i land vi sammenligner oss med også kan være spesialiserte sykepleieoppgaver.
Legetjenesten trenger kontroll og tillit på individnivå. Avansert klinisk sykepleie skal ikke erstatte legefunksjonen overfor pasientene, men overta oppgaver som AKS-ene kan håndtere
Strukturerte kliniske undersøkelser med bruk av stetoskop, nevrologiske undersøkelser, suturering av sår, vurdering av blodprøver, diagnostisk tankesett med tentative diagnoser og vurdering av prognose og behandlingsmål, er eksempler på oppgaver som er sterkt forbundet med legeprofesjonen, men som i andre land, gjerne utføres av AKS. Dette betyr ikke at AKS blir «mini-leger». Tvert imot er utviklingen at de blir bedre sykepleiere – og står sterkere for å gjøre selvstendige undersøkelser og vurderinger.
UTVIKLINGEN. Vi er enig med Allmennlegeforeningen om at det er viktig at AKS utvikler seg i tett samarbeid med legetjenesten. Det samsvarer med den erfaringen vi har fått. Vi har 15 fastleger fordelt på ett kommunalt legekontor og ett privat legekontor.
Vi har testet ut AKS-funksjonen både ut ifra sykepleietjenesten og ut ifra legetjenesten. Vi gjør oss stadig nye erfaringer: Det siste halve året har vi har vi gjennomført et pilotprosjekt der AKS kommer på visitt til avdelinger på bemannede omsorgsboliger og gjennomfører både fokuserte kliniske undersøkelser og årskontroller.
- Det utføres previsitt med sykepleiergruppen og pasientundersøkelser – og det utarbeides behandlingsplaner.
- Vi har sørget for at AKS kan klargjøre forlengelser av resepter på medisiner pasienten allerede har fått forskrevet av lege.
TILLITEN. Dette er oppgaver som ligger svært nært det vi forbinder med legeprofesjonen i Norge. AKS dokumenterer dette på legekontoret og gjennomfører samarbeidsmøter sammen med en fast spesialist i allmennmedisin. Møtene er arena for veiledning, kvalitetssikring og videre avtaler. Dette har spart fastlegene for mye arbeid som de har brukt til andre pasienter.
Åpen kommunikasjon, gode faglige diskusjoner og tillit til hverandre har vært gjennomgående i samarbeidsmøtene. Vår erfaring er at legetjenesten trenger kontroll og tillit på individnivå. Hensikten er ikke at AKS erstatter legefunksjonen til pasientene, men at AKS overtar oppgaver de kan håndtere.
AKS gjennomfører dessuten oppgaver i avdelingene andre dager i uken, og sykepleietjenesten er fornøyd med økt tilgjengelighet og mulighet for rådgiving på dager utenom visittdagen, og kompetanseheving. De opplever også at avstanden mellom legekontoret og tjenesten blir mindre på dager der det er viktig for sykepleietjenesten å få raskere avklaringer. Pilotprosjektet ble evaluert med tilfredshet blant alle yrkesgruppene.
BROBYGGINGEN. I starten erfarte vi en del skepsis fra legetjenesten som var ukjente med denne sykepleiergruppen, men etter flere samarbeidsprosjekter er det i dag et svært konstruktivt samarbeid. AKS har utviklet seg til å bli en viktig samarbeidspartner som kan avhjelpe fastlegetjenesten og være en viktig brobygger mellom tjenestene.
Fastleger henviser ofte til AKS i vår kommune. Det gjelder et bredt spekter av pasienter. Mye er knyttet til behov for brobygging og avtaler mellom profesjoner, opplæring til pasient, pårørende og sykepleietjenesten.
AKS må kontinuerlig vurdere om de har kompetanse nok, eller om man bør sørge for at lege er mer aktivt inne i bildet. Å kjenne sin egen kompetanse – og begrensningen i denne – er avgjørende for alle helsepersonellgrupper.
I Notodden er ledere på alle nivåer viktige for å iverksette AKS i våre tjenester. Basert på våre erfaringer mener vi det er nødvendig at legetjenesten også er delaktig. Det er fordeler med felles møteplasser og samlokaliseringer. Etter to år med AKS har vi erfart at det er til det beste for pasientene at AKS og lege utvikler våre tjenester sammen.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 12-utgaven