Samhandling kan gi gevinst

Bodil Dyrstad, overlege og kvalitetsrådgiver ved seksjon for medisinske kvalitetsregistre, St. Olavs Hospital. Tidligere kommuneoverlege/smittevernlege og tidligere regional smittevernoverlege i Helse Midt-Norge
DET ER bra at Bjørg Marit Andersen og Dagens Medisin (5/2014) tar opp en diskusjon om smittevern i kommunene. Kommuner og sykehus har lenge hatt klare oppgaver i smittevernarbeidet. Samhandlingsreformen og pasientsikkerhetsprogrammet gjør at det er behov for å se på oppgavene på nytt.
Eget smittevernpersonell i kommunene kan være en god ide, men før man bestemmer løsning, bør man gå gjennom utfordringer og oppgaver.
SAMHANDLING. God samhandling i smittevern bidrar til:
- mindre smitte - færre tilfeller av alvorlige infeksjoner
- mindre antibiotikaresistens
- tuberkulose kan oppdages tidligere
- et bedre liv for mennesker med smittebærertilstander eller kroniske infeksjoner
- økt kvalitet og sparte utgifter for kommune og sykehus.
RUTINER. Innleggelse av pasienter som er smittebærere med bakterier som ikke er følsomme for vanlige antibiotika: Slike pasienter skal vanligvis isoleres i kontaktsmitteisolat ved innleggelse, for å redusere mulighet for at bakteriene skal overføres til andre og kanskje svært sårbare pasienter.
Har kommunene rutiner som sikrer at sykehuset får beskjed? Noen pasienter skal testes før undersøkelse/ innleggelse, men dette gjøres ikke systematisk. Fastlegene har en nøkkelrolle, men de har ikke alltid kunnskapen som trengs, og ikke alle innleggelser går om fastlegen.
Legevaktene har normalt ikke kjennskap til om pasienter er smittebærere.
KOMMUNIKASJON. Utskriving av pasienter som er smittebærere, til sykehjem eller egen bolig: Omsorgstjenesten får vanligvis beskjed fra sykehuset. Fastlege varsles i epikrisen. Kommunal smittevernlege skal også ha beskjed, men dette skjer dessverre sjelden. Beskjeden fra sykehus til omsorgstjeneste kan være preget av at sykehuset gir for strenge og lite tilpassede råd. Smittevernlegens medvirkning er avgjørende for å treffe riktige tiltak for enkeltpasienter og redusere smitteoverføring i hjemmetjeneste og familie.
I Midt-Norge ble en ung frisk pasient utskrevet med sine resistente tarmbakterier i urinen. Hvordan kunne hun ivareta sitt arbeid uten å være en smitterisiko? Sykehuset kontaktet verken eget smittevernpersonell eller hjemkommunens smittevernlege. Pasienten var trolig unødvendig sykmeldt i mange uker.
LIVSKVALITET - OG PRIORITERING. Pasienter som har vært i isolat i sykehus, skrives ofte ut med råd som tilsvarer at pasienten fortsatt isoleres, nå i eget hjem. Dette er som regel unødvendig: Det reduserer pasientens livskvalitet og gir kommunal omsorgstjeneste økt tidsbruk og store utgifter.
Prioritering av smittevern og tilgjengelighet av kommunal smittevernlege: Når kommunen får ansvar for sykere pasienter, må kommunen prioritere opp smittevernet.
Fastleger og ikke minst smittevernlegene i kommunene er viktige aktører. I kommunalt smittevern bidrar også legevakt, ledende helsesøster og omsorgstjeneste.
UTFORDRINGER. I kommunen er det mange smittevernspørsmål. De kommer fra fastlegene og legevakta, omsorgstjenesten, helsesøster, skoler, barnehager, og ikke minst fra publikum. Gjennom årene har jeg som kommunal smittevernlege deltatt i arbeid med blant annet svineinfluensa, tuberkulose, eksotiske infeksjoner, EHEC i barnehager, drikkevannhygiene, MRSA, utbrudd av hepatitt B, vaksinasjoner, vaksinekomplikasjoner og hygiene i omsorgstjeneste.
Mye av dette ville ha vært vanskelig for hygienesykepleier, men smittevernlegen kunne ha hatt nytte av en kompetent medarbeider. For sykehuset er det ikke alltid så lett å finne den kommunale smittevernlegen. Hvordan kan mikrobiologen varsle noen man ikke vet hvem er, og som ikke har epostadresse i helsenett? Hva når smittevernlegen har sommerferie uten stedfortreder?
TUBERKULOSEARBEID. Behandling for tuberkulose er krevende for pasient og helsetjeneste. Daglig medvirkning gjennom mange måneder fra kommunal helsetjeneste er vanlig.
Det er vist at screeningen av nyankomne innvandrere er det svakeste leddet i norsk tuberkulosearbeid: 90 prosent av norske pasienter med tuberkulose er smittet før ankomst Norge. Helse Midt-Norge, St. Olavs Hospital og Trondheim kommune har gjennomført et prosjekt for bedre screening. Hovedfunn: Det er mulig, men arbeidskrevende å bedre screeningen av nyankomne innvandrere. Dagens situasjon med stor innvandring setter tuberkulosearbeidet på strekk.
BETYDELIG GEVINST? Trolig er det mulig å få til betydelig gevinst for enkeltpasienter og samfunn ved bedre samhandling på smittevernfeltet.
Ved inn- og utskriving av pasienter må smittevern bli en del av planleggingen. Kommunalt smittevern bør styrkes på struktur, kunnskaper og kapasitet. Det er fint med hygienepersonell, men smittevernlegens kompetanse må ikke minst brukes bedre enn i dag.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2014