Så frisk som mulig ved kronisk sykdom

ELIN FJERSTAD, psykologspesialist, Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet og Diakonhjemmets sykehus i Oslo. 
TENK DEG AT du får en mild influensa. Da kan du legge deg under dyna og bli der til du blir frisk. Livet kan settes på vent noen dager, og du kan gi symptomene full oppmerksomhet hvis du vil.
Med en slik strategi ved sykdommer som aldri går over, får du antakelig mye ut av sykdommen, men lite ut av livet.
Frisk og syk på samme tid
Kroniske sykdommer kommer uten oppskrift på hvordan man skal leve med dem, og mestring er ingen ferdighet som følger med diagnosen. Det handler om å være syk og frisk på samme tid; å gi sykdommen akkurat passe oppmerksomhet til at en får mest mulig ut av livet. Det er et mentalt og følelsesmessig hardt arbeid for å unngå onde sirkler som reduserer kvaliteten på livet og øker risikoen for psykiske vansker. Kunnskap om psykologiske utfordringer ved kronisk sykdom gir et etisk ansvar for å forebygge at de blir tyngre å bære enn strengt tatt nødvendig. Å holde seg så frisk som mulig, innebærer å styrke seg slik at en tåler sin sykdom og konsekvensene den gir, best mulig.
Hvor i helsevesenet gjør man det?
Pasientopplæring og lærings- og mestringskurs er lovpålagte, viktige tilbud, men mange trenger mer hjelp for å håndtere krisen en kronisk sykdom kan innebære. Ikke alltid fordi den kommer akutt, men fordi den kommer kronisk. Mestring av kronisk sykdom i kombinasjon med et liv som skal leves, er ikke lært på et kurs en gang for alle. Slike kurs er deuten ikke tilpasset den som allerede har utviklet psykiske plager.
Mellom to stoler
Pasienter med revmatiske sykdommer faller erfaringsmessig mellom to stoler. Minst. De kan ha behov for mer hjelp enn kurs i regi av lærings- og mestringssentre, men har ofte ikke symptomer nok til inngangsbillett til psykiatriske poliklinikker. Milde til moderate depresjoner er ikke tilstrekkelig for å få behandling, selv om det er mer enn nok til å få store problemer med å mestre tilværelsen som kronisk syk. Om man har for mange somatiske plager, risikerer man avslag ved psykiatriske poliklinikker fordi de medisinske problemstillingene blir for komplekse.
Er man så uheldig å utvikle angst eller depresjon som uføretrygdet, faller man utenfor «Raskere tilbake-ordningen». Dessuten vegrer man seg for å bli henvist til psykiatrien all den stund problemet i utgangspunktet er somatisk heller enn psykisk sykdom. Man føler seg gjerne som en stor nok belastning som det er, om en ikke også skulle behøve hjelp fra psykiatrien. Privatpraktiserende psykologer har mange verken økonomi eller helse til å stå på venteliste hos.
Sørgelig tenkning
Vår enten-/eller-tankegang, enten fysisk eller psykisk syk, enten kropp eller sjel, enten frisk eller syk, gjør riktignok verdenen litt enklere, men er sørgelig for den som ønsker å holde seg så frisk som mulig. Med dikotomien somatisk eller psykisk syk stikker helsevesenet kjepper i hjulene for egen forebygging. For når sykdom ikke kan helbredes, men må leves med, er den psykologiske motstandskraften viktig. Den må øves opp og styrkes slik også kroppen må trenes og pleies. Den somatisk syke og den psykisk syke pasienten har til felles at «løsningen» er å styrke både kropp og sjel. For begge hjelper det å være fysisk aktiv og forholde seg til sitt eget tankegods på en konstruktiv og støttende måte.
I landskapet mellom det somatiske og det psykiske hel-sevesenet er det god plass for et fagfelt i utvikling, nemlig klinisk helsepsykologi - psykologiens bidrag for å styrke motstandskraft mot sykdom.
Inn i varmen!
Psykologer har ingen lang tradisjon for å være til nytte for mennesker med kroniske sykdommer i kroppen, men utrustet med klinisk helsepsykologi og kognitiv terapi i verktøykassen har de blitt det. Dette er metoder for å utvikle konstruktive og støttende samtaler med seg selv og for å rette blikket mot det som gir krefter, glede og mening - kanskje den aller viktigste mestringsstrategien når kronisk sykdom inntrer.
Psykologiske lavterskeltilbudsom er basert på slik evidensbasert kunnskap, er et viktig supplement til dagens tilbud til kronisk syke. Men da må medisinerstanden ønske helsepsykologien velkommen inn i sykehusvarmen slik for eksempel naboene våre på Island har gjort. Ved Universitetssykehuset Landspitali jobber opptil 15 helsepsykologer ved ulike medisinske avdelinger. Det er først inne i sykehusvarmen at terskelen for å bruke psykologens kompetanse blir lav nok: Anbefalt av legen er psykologen mer legitim og mindre mystisk, og nærheten til den medisinske kompetansen gir dessuten psykologen den medisinske kunnskapen som er nødvendig for å gjøre en god jobb. For å holde seg så frisk som mulig, trenger kronisk syke både medisinsk og psykologisk kompetanse.
Selv om kronisk sykdom rammer kroppen, er mestring i høyeste grad et anliggende for sjelen. Det er i sjelen, hvor enn den måtte befinne seg, at ressursene til å leve godt selv med kronisk sykdom, ligger.
ELIN FJERSTAD har skrevet boken «Frisk og kronisk syk - et psykologisk perspektiv på kronisk sykdom» (Gyldendal Akademisk).
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/10