Rett medisin for et nytt tiår

Kronikk: Per T. Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen

KORONAPANDEMI OG covid-19 har preget 2020, og vil følge oss langt inn i valgåret 2021. Det er åpenbart at pandemien vil være et nesten altoverskyggende bakteppe for formingen av helsepolitikken den nærmeste tiden.

En krise hjelper oss å se verdenen i et skarpere lys. Det som virker bra i normale tider, virker stort sett også i krisetider. Og det som ikke virker så godt, det virker i hvert fall ikke i en krise.

Helsetjenesten har så langt virket ganske godt i krisen, selv om noen beredskapslagre var litt slunkne og noen akuttavdelinger har fått kjørt seg. Fastlegeordningen knirker riktig nok i sammenføyningene, men det gjorde den også før krisen.

TILGJENGELIG RESSURS. Også apotekene har virket som de skal i krisetid. Apotekene har løst sitt samfunnsoppdrag minst like godt i år som tidligere år. Apotekene har sikret kundene tilgang til legemidler og gitt råd om riktig legemiddelbruk, de har veiledet i smittevern og vært en tilgjengelig ressurs i helsetjenesten. Samtidig har de iverksatt tjeneste for rekvirering av influensavaksiner og vaksinert et stort antall innbyggere.

Utgangspunktet er med andre ord riktig godt når vi nå tar skikkelig fatt på 2020-årene, ikke de harde på 1900-tallet, men de optimistiske på 2000-tallet.

TØFFERE PRIORITERINGER. Det er bare ett problem. De neste tiårene kommer ikke til å ligne på de vi har lagt bak oss. Selv om helsetjenesten er stresstestet av en pandemi i 2020, vil situasjonen være en helt annen om noen få år. Det blir flere eldre, flere som lever med kronisk sykdom, forventningene vil fortsette å øke, og presset på statskassen blir større.

De politikerne som skal velges neste høst, står foran hardere prioriteringer enn dem som ble valgt for tre år siden. Det vil kreve nytenking og mot. Slik helseminister Bent Høie (H) skrev i Dagens Medisin tidligere i høst: «For at vi skal kunne levere gode tjenester til pasientene i fremtiden, må vi bruke kompetansen hos de ansatte best mulig, utnytte mulighetene teknologien gir, og løse oppgavene så effektivt som mulig gjennom god samhandling».

Presist og poengtert.

MER Å HENTE. Det er 4000 universitetsutdannede farmasøyter i apotekene, som ikke opplever at helsepolitikerne bruker kompetansen deres best mulig. Farmasøytene kan mer.

• De kan for eksempel foreta legemiddelgjennomganger og gi strukturert veiledning til mange av de mer enn 600.000 eldre som bruker fire eller flere legemidler.
• De kan systematisk passe på at legemiddelbehandlingen tar hensyn til den enkeltes behov.

Nylig viste en studie at veldig mange resepter må justeres i apoteket for å sikre pasienten best mulig behandling.

Vi må unngå at behandling krever mer behandling, hvis ressursene skal strekke til i fremtiden.

VAKSINERING. På kort sikt må apotekene inkluderes i nasjonale vaksineprogrammer; fordi de kan, fordi de leverer tjenester av høy kvalitet, og fordi velgerne ønsker det.

Litt lenger frem i veien kan apotekfarmasøytene løse enda flere oppgaver, i dialog med behandlende lege. De kan tilby veiledningstjenester til flere pasientgrupper og bruke legemiddelkompetansen sin langt mer målrettet.

OPPGAVEDELING. Det er behov for en kontinuerlig justering av oppgavedelingen i helsetjenesten. Det skjer i en viss grad av seg selv, men det trengs også politisk styring. I dag utfører sykepleierne mange oppgaver som en sykehuslege for 20 år siden ikke ante han kunne delegere. Allmennlegene sitter imidlertid igjen med stadig flere oppgaver, overført fra både spesialisthelsetjenesten og fra andre i primærhelsetjenesten.

Hvem skal bidra til at pasientene får de gode tjenestene som Høie viser til også ved utgangen av 20-tallet? Én yrkesgruppe er i hvert fall farmasøytene. I tillegg kommer all den gode egenomsorgen som apotekteknikerne bidrar til.

DIGITALT ETTERSLEP. Teknologi og digitalisering blir viktige stikkord for det neste tiåret. Det har snart gått ti år siden vi fikk e-resept, et viktig tiltak for bedre pasientsikkerhet og effektiv kommunikasjon. Men deretter har det ikke skjedd allverdens når det gjelder digitalisering av legemiddelområdet. Den politikeren som ikke lover fortgang på dette feltet, fortjener ikke stemmene.

Digitalisering er et nøkkelord for bedre samhandling innad i helsetjenesten. I år ringer apotekansatte langt over en halv million ganger til legekontor for å avklare små og store spørsmål. Det er enormt ressurskrevende og ineffektivt for begge parter. Digital dialog må på plass, og det haster.

Flere digitale løsninger i helsetjenesten kan effektivisere den enkelte tjenesten, men de kan også gjøre samhandlingen bedre og flytte på oppgaver. Med et digitalt pasientforløp der apotek har all relevant informasjon om legemiddelbruken, er det også mulig å bygge inn mer oppfølging i apotekleddet i behandlingskjeden. Dette vil være mulig med digital samhandling mellom alle de ulike tjenesteyterne.

VEIEN FREM. For igjen å si det med Bent Høie: «Koronapandemien viser at det er nødvendig å jobbe sammen i alle ledd i helsetjenesten, fra forebygging til behandling og oppfølging etter sykdom».

Det fine med Norge og norsk helsepolitikk, er at det knapt finnes noen politiker som er uenig i de to sitatene jeg har hentet fra Høyres helseminister. Det er bred enighet om hovedretning og hovedmål, men litt mer uenighet om veien dit.

Min sikre overbevisning er at apotekene ligger langs den veien, uansett hvilket parti du kommer fra. Apotekene trengs for å bidra til en god og bærekraftig helsetjeneste det kommende tiåret.

Dagens Medisin 20/21-utgaven fra Kronikk og debattseksjonen