Relasjoner i gråsonen

Kronikk: Jeanette Varpen Unhjem, stipendiat ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, og avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Molde

Oskar P. Vangen, studerer juss og administrasjon ved avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Molde. Han er også miljøarbeider ved Ressurstjenesten i Molde kommune

DE SISTE FEM årene har Statens helsetilsyn fått 154 saker om lovbrudd tilknyttet rollesammenblanding inkludert seksuelle relasjoner, ifølge Helsetilsynets årsrapporter. Et mindretall av disse sakene resulterer i at helsepersonell får tilbakekalt autorisasjon eller lisens. Flertallet av tilbakekallingene skjer på grunnlag av seksuell utnytting av pasienter.

En gjennomgang av et utvalg tilsynssaker fra de siste syv årene viser at vennskapelige relasjoner også kan vurderes som brudd på Helsepersonellovens §4 om forsvarlig helsehjelp. Når behandlingsideologier i økende grad legger vekt på relasjonens viktighet og nye pasientroller, utfordrer asymmetrien i behandlingsrelasjonen, skaper dette utfordringer for helsepersonell.

PROFESJONELL ROLLE. Nære personlige relasjoner mellom helsepersonell og pasienter vurderes av Helsetilsynet som i strid med kravet om forsvarlig helsehjelp fordi behandlingsrelasjoner er preget av ubalanse i makt, og helsepersonell skal ikke utnytte pasienters sårbarhet og avhengighet for å tilfredsstille egne behov. Rammene for den profesjonelle rollen beskytter både pasienter og helsepersonell mot overinvolvering.

Helsepersonell har et selvstendig ansvar for å ikke overskride grensene, mens arbeidsgivere har ansvar for å forebygge og håndtere rollesammenblanding.

STORT SETT UTEN TVIL. Tilsynssakene som gjelder seksuelle relasjoner, spenner fra seksuelle overgrep som går inn under Straffeloven, til alminnelige kjærlighetsforhold.

Rådet for legeetikk kom i 2011 med en uttalelse der Rådet nyanserte hvorvidt det var akseptabelt å etablere kjærlighetsforhold til tidligere pasienter ut fra hvilken type lege-/pasientforhold det dreide seg om. Helsetilsynet har på sin side, i flere tilfeller, tilbakekalt autorisasjon når det dreier seg om kjærlighetsforhold. Et apropos er at i tilfellene hvor helsepersonellet er uautorisert, får helsepersonellet advarsel for seksuelle relasjoner som ellers kvalifiserer til tilbakekallelse eller begrensning av autorisasjon.

VANSKELIGE VENNSKAP. Helsepersonell som utvikler vennskap eller har privat kontakt med nåværende eller tidligere pasienter, kan få advarsel fra Helsetilsynet.

Noen av de nyeste tilsynssakene handler om nettopp dette: En helsearbeider som hadde truffet en pasient utenfor arbeidstid for å gå tur og trene sammen, fikk advarsel for å ha privatisert relasjonen. Helsetilsynet vurderte dette som et alvorlig tillitsbrudd og svik mot pasienten.

UREALISTISKE GRENSER. Litteratur om og forskning av profesjonelle grenser har problematisert de spesielle utfordringene som helsepersonell møter når de bor og arbeider i små byer eller landlige strøk.

Til en viss grad kan det være uunngåelig at helsepersonell får flere roller i relasjoner til de samme personene. Flere påpeker at strenge profesjonelle grenser er urealistiske i slike tilfeller. Helsetilsynets vurdering hvor dette har vært et tema, har derimot ikke latt dette faktum virke inn på avgjørelsen i saken.

PASIENTENS RETTIGHETER. Innenfor behandlingsparadigmer som krever at helsepersonell inngår i nære relasjoner med pasienter og som utnevner pasienten som ekspert eller kunde, kan profesjonelle relasjoner få et annet innhold og en annen struktur enn i den stereotypiske forestillingen om pasienten som avhengig av, prisgitt og underlagt ekspertveldet.

Makt-ubalansen i relasjonen mellom helsepersonell og pasienter kan dermed se ut til å bli mindre, og pasienter kan både oppleve å være og bli opplevd som mindre sårbare og avhengige.

SÅRBARE PASIENTER. Til tross for moderne behandlingsideologier og oppdaterte pasientrettigheter vil noen pasientgrupper fortsatt være mer sårbare enn andre. Helsetilsynet mener at makt-ubalansen er spesielt stor i relasjoner mellom helsepersonell og pasienter med psykisk sykdom eller rusmiddelavhengighet.

Samtidig er terapeutiske relasjoner det fremste arbeidsredskapet for helsepersonell som arbeider med psykisk helse og rus. Dette fordrer at helsepersonell er spesielt oppmerksom på sin profesjonelle rolle i relasjon med disse pasientgruppene. Denne problematikken er for øvrig fremtredende i tilsynssakene som har ført til sanksjoner.

HVOR SKAL GRENSEN GÅ? Helsepersonell må forholde seg til en komplisert klinisk virkelighet der grensene mellom det profesjonelle, personlige og private ofte kan være uklare, og mange relasjoner er i gråsonen. Dette er pasienter en kjenner fra før, pasienter en trives med og blir glad i, og pasienter en ønsker å holde kontakten med.

Retningslinjer for helsepersonell må ta høyde for denne komplekse virkeligheten for å kunne veilede helsepersonell på best mulig måte. Slik kan helsepersonell lettere definere konkrete grenser som ivaretar dem selv og pasientene de skal hjelpe.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2017