Psykofarmaka dreper mange

Det er ingen tvil om at psykofarmaka dreper mange, og at antipsykotika forkorter livet ganske mye. Medisinering er en av de viktigste årsakene til at pasienter med schizofreni lever omkring 20 år kortere enn andre.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Peter C. Gøtzsche, professor, dr.med. og direktør for Det nordiske cochrane center ved Rigshospitalet i København, som skriver på egne vegne

I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.

På bakgrunn av den beste forskningen jeg har kunnet finne, har jeg beregnet at psykofarmaka er den tredje hyppigste dødsårsaken etter kreft og hjerte- og karsykdommer. Det kan godt være at det ikke er riktig så ille som dette, men det er ingen tvil om at psykofarmaka dreper mange, og at antipsykotika forkorter livet ganske mye.

HJERNESKADER. Mange, også unge mennesker, faller plutselig om på gulvet og er steindøde på grunn av de akutte skadevirkningene på hjertet. Mange blir overvektige og får diabetes og hjertesykdommer, som også forkorter livet.

Medisinering er en av de viktigste årsakene til at pasienter med schizofreni lever omkring 20 år kortere enn andre.

De to psykiaterne påstår videre at det totalt mangler dekning i seriøs forskningslitteratur for å kunne hevde at pasientene har en bedre prognose uten psykofarmaka. Dette stemmer ikke. På lang sikt går det verre for pasientene – nesten uansett hvilken type psykofarmaka de bruker, og i særdeleshet ved bruk av antipsykotika fordi disse medikamentene gir permanente hjerneskader.

HÅPLØSE FORSØK. Ifølge Kroken og Johnsen viser gode undersøkelser at forebyggende behandling med antipsykotika reduserer risikoen for tilbakefall. Dette er også feil. Disse forsøkene er temmelig håpløse fordi man har unnlatt å seponere de pasientene man randomiserer til placebo. Dette kan medføre forferdelige abstinenssymptomer som blant annet kan føre til både selvmord og drap. Man fratar jo en behandling som har endret pasientenes hjerne og gjort dem avhengige.

Disse forsøkene tilsvarer å ville undersøke om fortsatt alkoholinntak til alkoholikere kan forebygge at de får det dårlig gjennom plutselig å stoppe servering av alkohol til halvparten av pasientene.

EN KATASTROFE. Disse tingene er grundig beskrevet i den videnskapelige litteraturen, og også i bøker som blant andre Robert Whitaker og jeg selv har utgitt de siste par årene.

Den biomedisinske psykiatrimodellen har vært en katastrofe for pasientene. Det de har mest bruk for, er psykososiale tiltak, ikke minst psykoterapi samt menneskelig omsorg og forståelse. Pasientene har ikke behov for å bli bedøvd med medisin, alkohol eller andre hjerneaktive stoffer.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/2017

Powered by Labrador CMS