Psykiatri: Om å høre stemmer

Dag Coucheron, psykiater
DET ER, etter min oppfatning, grunn til å stille flere spørsmål vedrørende ett av de mest typiske symptomer ved den omstridte diagnosen schizofreni, nemlig det å høre stemmer. Dette er en vrangforestilling som vanligvis anses som et nærmest patognomonisk trekk ved diagnosen.
Hører du stemmer i hodet som ingen andre hører, taler dette sterkt i retning av at det dreier seg om schizofreni, eller schizoaffektiv, sykdom.
PATOLOGISK? I denne forbindelsen er det kanskje fruktbart å stille i hvert fall to spørsmål: 1) Er det å høre stemmer virkelig alltid sykelig? 2) Hva er den psykologiske betydningen av stemmene?
Tradisjonelt har vi vært vant til å betrakte stemmehøring som patologisk. I de siste årene har det imidlertid reist seg kritiske røster imot dette synet, ikke minst fordi man av og til opplever at det å høre stemmer, som eneste symptom, slett ikke alltid behøver verken å affisere pasientens tilstand for øvrig, samt det faktum at stemmehøring alene neppe synes å være tilstrekkelig til å definere vedkommende som syk.
Jeg skal ikke gå inn i en omfattende diskusjon om emnet, bare minne om at noen og enhver av oss av og til synes vi hører stemmer som forteller oss noe - der vi ved nærmere undersøkelse kommer til at vår fantasi har spilt oss et puss.
UROVEKKENDE. Likeså er det gode grunner til å stusse når stemmehøring, som eneste fenomen eller symptom, tillegges avgjørende betydning for både diagnosesetting og behandling, særlig når til og med ekstensiv behandling med såkalte antipsykotika ikke ser ut til å ha effekt. Spesielt sammen med det faktum at mange av disse pasientene ikke frembyr tegn på forstyrrelser, verken i intellektuelle eller følelsesmessige funksjoner.
Mer urovekkende er det når man kan observere at pasienten, som på basis av stemmehøring, blir behandlet med antipsykotika som i seg selv kan lede til schizofrenilignende symptomer.
Det er god grunn til å kreve at de aller fleste av kriteriene for å kunne stille diagnosen ifølge ICD-10, bør være til stede før man ens tenker i retning av schizofreni, særlig der medikamentell behandling ikke ser ut til å ha effekt på symptomene annet enn at det inntreffer en viss avflating av all psykisk aktivitet hos vedkommende - på samme måte som disse stoffene påvirker oss såkalte normale, som altså ikke hører stemmer annet enn når vi faktisk bør gjøre det.
LIKHETSTREKK. Når det gjelder betydningen av stemmene, er det kanskje verdt å minne om at mange i lang tid har funnet likhetstrekk mellom stemmer i hodet som ingen andre hører, og drømmer.
Å tolke drømmer, har i mange tusen år vært benyttet som en særlig kilde til kunnskap om sjelelige fenomener. Måten å tolke drømmer på, har variert, men også i dag vil mange se på dem slik Freud har lært oss, som «kongeveien til det ubeviste». Drømmene har også blitt kalt «et brev fra en selv til en selv».
EKSTRA FORSTÅELSE. Inkluderer man slike tanker i forståelsen av stemmehøring, vil man ofte finne forbløffende sammenhenger mellom pasientens tidlige opplevelser og symptomer som stemmehøring. I blant kan man oppnå en plutselig og selvfølgelig forståelse av pasientens måte å bearbeide eksempelvis tidlige tiders traumatiske opplevelser.
Måten man bearbeider slikt materiale, vil selvsagt variere, men det er grunn til å understreke, synes jeg, at grunntanken ikke bør neglisjeres: Stemmehøring er ofte å betrakte som et særdeles verdifullt tilskudd til forståelse av den enkelte pasients sinn, forhistorie og patologi.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/2013