Protonterapi vil løfte stråleterapien i Norge

Innlegg: Stein Kvaløy, professor og deltakende onkolog i nasjonale utredninger fra Oslo universitetssykehus
Einar Waldeland, prosjektleder for protonterapi og deltakende medisinsk fysiker i nasjonale utredninger fra Oslo universitetssykehus
Einar Dale, onkolog og deltakende onkolog i nasjonale utredninger fra Oslo universitetssykehus

ET NASJONALT utvalg på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet konkluderte enstemmig med at vi bør tilby protonbehandling i Norge, og det ble lagt frem ulike alternativer for etablering.

Lokalisering var unntatt fra oppdraget. Beslutningen om etablering to steder i Norge er tatt på politisk nivå. Det er viktig at diskusjonen om lokalisering ikke overskygger spørsmålet om protonbehandling vil være til ekstra nytte for ulike pasientgrupper.

EFFEKTIVT. Protonterapi er effektiv strålebehandling. Stråleterapi har vært benyttet som en viktig behandlingsform for kreft i rundt 100 år. Det er ingen som stiller spørsmål om hvorvidt stråling kan drepe kreftceller.

Protonstråling er benyttet i kreftbehandling fra 1950-tallet, mens det er fotoner som i dag brukes mest i stråleterapi. Protoner virker altså – og protonstråling kan kurere kreft på lik linje med fotonstråling fra dagens lineærakseleratorer.

ROTASJONSBEHANDLING. Protonterapi gir mindre strålingsdose til friskt vev enn etablert behandling. Siden starten har bruk av stråling i kreftbehandling vært i en teknologisk utvikling. Det er stadig tatt i bruk nye og bedre egnede apparater og teknikker med formål å gi pasientene lavest mulig strålingsdose til friskt vev, samtidig som strålingen treffer kreftcellene.

Den siste forbedringen er innføringen av såkalt rotasjonsbehandling (VMAT). Protonterapi gir en ytterligere forbedring. Dette skjer fordi bruk av protoner avgrenser strålingen til kreftcellene i større grad enn fotoner. Hvor mye en kan redusere strålerelaterte bivirkninger ved protonbehandling, er ikke fullt ut kjent, men sannsynligheter for bivirkninger kan beregnes og sammenlignes. Når dette gjøres, faller protonbehandlingen best ut i de aller fleste tilfeller. Egenskapene ved protonene må av de fleste anses som fordelaktig for pasientene.

DYRERE BEHANDLING. Protonterapi koster mer enn fotonterapi med lineærakselerator. En internasjonal studie har estimert at prisen er cirka tre ganger mer. Protonbehandling vil redusere bivirkningene for pasientene.

Alle som har fulgt opp kreftpasienter etter strålebehandling, har observert betydelige bivirkninger og sykelighet av behandlingen som kan oppstå mange år senere. Den økonomiske kostnaden for den enkelte behandlingen sier lite om de samfunnsøkonomiske kostnadene på lang sikt – i form av behandlingskostnader for komplikasjoner, pasientenes sykelighet, uføretrygd og redusert livskvalitet. Protonbehandling kan bidra til å redusere langtidsbivirkninger hos et antall pasienter. Det er omtalt i den nasjonale utredningen. Et helhetlig bilde av dette vil kreve betydelig dokumentasjon over lang tid.

ET LØFT. Protonterapi vil løfte stråleterapiforskningen. Satsingen på protonterapi i Norge har allerede medført bedre nasjonalt samarbeid rundt strålebehandlingen generelt. Ser vi til Danmark, har klargjøringen for og oppstarten av protonterapi gitt et bedret fokus på stråleterapi innen alle diagnosegrupper. Stråleterapiforskning i de ulike nasjonale tumorgruppene er styrket grunnet målet som er satt om å inkludere et stort antall pasienter i kliniske studier, der fotonbehandling og protonbehandling sammenlignes.

Etableringen i Norge vil også løfte hele stråleterapifeltet. Kreftmiljøene i Norge vil som helhet oppleve at satsingen på protonterapi gir bedret forståelse for den stråleterapien de skal gi til sine pasienter om 10, 20 og 30 år. Dette vil utvilsomt komme alle kreftpasienter til gode.

STRIDENS KJERNE. Behandling med protoner er en god og effektiv metode for å kurere kreft. Den politiske beslutningen om å etablere to sentre i Norge, har kanskje skygget noe for gevinstene ved slik behandling. På grunn av kostnadene forbeholdes denne behandlingen i dag spesielt barn og unge pasienter, det vil si dem som har mange leveår foran seg med risiko for å utvikle komplekse bivirkninger. Slik blir gevinsten for samfunnet størst, og den økte kostnaden ved protonterapi som primærbehandling «tjenes inn igjen».

Det er også flere andre pasientgrupper som vil ha økt nytte av protonterapi, sammenlignet med dagens etablerte behandling.

HVOR SKAL GRENSEN GÅ? En god metode for å velge ut pasienter, er å beregne planlagt dose til friskvevet ved protonterapi og fotonterapi, og derav velge den behandlingen som kommer best ut. Resultatet kan være ulikt fra pasient til pasient innen en diagnosegruppe.

Disse aspektene utløser en prioriteringsdiskusjon om hvor grensen skal gå: Hvor stor må reduksjonen i bivirkninger være før pasientene skal få denne behandlingen?

Dette innlegget besvarer ikke det sistnevnte spørsmålet. Det må mer forskning til for å kvantifisere bivirkningsforbedringen.

Ingen interessekonflikter, ut over at forfatterne har vært med i planleggingsarbeidet for etablering av protonterapi.