Produksjonsvirkninger i metodevurdering – hvordan blir kostnadseffektiviteten?

Innlegg: Gunhild Hagen, helseøkonom og ph.d., forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI)

FLERE DEBATTANTER argumenterer for at produksjonseffekter bør inkluderes i metodevurderinger av nye legemidler.

I praksis betyr dette at man i vurderingen av behandlingens lønnsomhet ønsker å inkludere effekten av at personer kommer tilbake i jobb eller har mindre sykefravær..

Flere legemidler, eksempelvis innenfor multippel sklerose, migrene, revmatoid artritt, kreft og alvorlig astma, kan ha betydelige virkninger på personers evne til arbeid. Dette er virkninger som åpenbart vil ha stor betydning for både individet og for samfunnet.

KOSTNADSEFFEKTIVITET. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten vurderte i 2009 kostnadseffektiviteten av å inkludere vaksinasjon mot rotavirus i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. 

I denne rapporten konkluderte vi med at rotavirusvaksinasjon trolig ville være kostnadseffektiv når produksjonsvirkninger ble inkludert, men ikke ville være kostnadseffektiv fra et helsetjenesteperspektiv. I denne analysen var det effekten av at foreldre måtte være færre dager hjemme med sykt barn, som ble avgjørende for konklusjonen. Dette funnet har blitt brukt som et argument for å inkludere produksjonseffekter i vurderingen av nye legemidler.

BESTE ALTERNATIVE BRUK? Hvordan en inklusjon av produksjonseffekter påvirker kostnadseffektiviteten til en terapi, er imidlertid mindre åpenbart enn hva man først kan tro. Det er lett å tenke at inklusjon av produksjonseffekter på denne måten alltid vil gjøre en ny behandling mer lønnsom. Er dette egentlig tilfelle? Nei. Ifølge prioriteringsmeldingen fra 2014 er det alternativkostnaden som et tiltak skal vurderes mot, det vil si verdien av beste alternative anvendelse av ressursene.

I rapporten om rotavirusvaksinasjon fra 2009 vurderte vi begge de to kostnad-effektbrøkene opp mot samme antatte terskelverdi, som anbefalt i daværende veileder for helseøkonomiske evalueringer. Ettersom beste alternative bruk vil være ulik innen helsetjenesten, og for samfunnet som helhet, burde de to brøkene ha blitt vurdert opp mot hver sin alternativkostnad dersom analysen var blitt gjennomført i dag. I en slik situasjon er det usikkert om konklusjonen ville ha vært forskjellig med og uten produksjonseffekter.

NYTT ESTIMAT! Vi har ikke en norsk-estimert alternativkostnad for verken et helse- eller et samfunnsperspektiv, selv om det finnes terskelverdier som er anbefalt for andre sektorer. Estimatene for alternativkostnad som legges til grunn ved innføring av nye legemidler er basert på et helsetjenesteperspektiv.

Dersom produksjonsvirkninger skal inkluderes, trenger vi et nytt estimat for alternativkostnad, det vil si en annen «grense» å vurdere lønnsomheten opp imot. Om inklusjon av produksjonsvirkninger vil bedre kostnadseffektiviteten av nye terapier, er derfor foreløpig et åpent spørsmål.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren jobber på fulltid med metodevurdering i Folkehelseinstituttet (FHI), som er en aktør i systemet Nye Metoder. Hun presiserer at synspunktene i artikkelen er hennes egne, og ikke et uttrykk for arbeidsgiverens standpunkter.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 16-utgaven