Problemene ved norske sykehus må tas tak i ved roten

Innlegg: Ellen Holtan Folkestad, overlege i gynekologi og foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen ved Sykehuset i Vestfold (SiV) og styremedlem i Vestfold legeforening
Andreas Aass-Engstrøm, lege i spesialisering innen gastromedisin og foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening (Ylf) ved SiV og styremedlem i Vestfold legeforening

DE SISTE månedene har pasienter og ansatte ved Sykehuset i Vestfold (SiV) stått i en krevende situasjon. I januar sendte vi foretakstillitsvalgte for legene en bekymringsmelding om forholdene ved det nye akuttmottaket på sykehuset, hvorpå Statsforvalteren åpnet tilsynssak.

Vi opplevde både at det var mangel på rom – og at grunnbemanningen ved akuttmottaket var altfor lav. Dette førte til lange ventetider for pasientene og manglende overvåking, til en så stor grad at vi var svært bekymret for pasientsikkerheten.

PROSESSEN. I mars varslet overlegene ved det nye kreftsenteret ved samme sykehus bekymring for om de klarer å opprettholde forsvarlig behandling, da mange hadde sagt opp på kort tid.

Vi opplevde at sykehusledelsen etter hvert tok bekymringene våre på alvor, og nylig presenterte ledelsen en handlingsplan for tiltak og styrking av ressurser og kompetanse i akuttsenteret. Dette er positivt, selv om vi likevel syns prosessen har tatt lang tid. Tilsvarende jobbes det nå med rekruttering av leger til kreftsenteret og forsøk på å bedre samarbeidsklimaet mellom arbeidsgiver og de ansatte.

PROBLEMENE. Roten til problemene i akuttmottaket og kreftsenteret ved SiV ligger fortsatt der – til tross for tiltak: Måten sykehus bygges og driftes på. I dag bygges sykehus for små. Fokus på kroner per areal får altfor stor plass – og faglig kompetanse taper til fordel for ledere som passer «inn i systemet».

Den medisinske kunnskapen øker, og dermed har vi mulighet til å behandle stadig mer. Levealderen i befolkningen blir høyere, og antallet år vi trenger hjelp fra helsetjenesten, antas å bli flere. Med langt flere eldre blir det færre yrkesaktive per pensjonist. Vi ser allerede i dag at det er utfordringer med å bemanne helsetjenestene våre. Derfor er det svært viktig at nye sykehusbygg tilpasses de ansatte så deres arbeidskraft kan brukes så effektivt som mulig.

UNDERDIMENSJONERINGEN. Til tross for dette bygges nye sykehus med lav kapasitet og liten mulighet for fleksibilitet. Gang på gang ser vi at det bygges underdimensjonerte sykehus. Det nye akuttmottaket ved Sykehuset Østfold Kalnes åpnet i 2015, og må allerede nå utvide med tilbygg.

Dersom føringene og rammene som legges til grunn for byggeprosjektet ikke samsvarer med det reelle behovet for areal, vil resultatet bli et underdimensjonert sykehus med krevende arbeidsforhold. Få rom krever intensiv drift, som i seg selv krever mye bemanning. Når bemanningen heller ikke er på plass, slik som ved SiV, blir problemene fort veldig synlige.

Samtidig, etter at helseforetaksmodellen ble innført i 2001, stilles det høye krav til sykehusenes evne til effektivisering og gevinstrealisering. Dette er ikke bærekraftig.

MEDVIRKNINGEN. Alt dette er noe vi tillitsvalgte på sykehus gang på gang prøver å si ifra om – i forkant av byggestart av nye sykehusprosjekter. Likevel opplever vi at den reelle medvirkningen er svært begrenset. Dette vil trolig vedvare så lenge tillitsvalgte ikke er med i de første planleggingsfasene til Sykehusbygg.

For ordens skyld: SiV var selv byggherre for sitt prosjekt.

Vi tror en av årsakene til at det er vanskelig for oss å nå gjennom, er at lederne måles på økonomiske resultater. De har stramme økonomiske rammevilkår å forholde seg til, og ledere som har vist til gode tall, sidestilles med gode ledere. Men alle vi som noen gang har vært ansatt, enten i helsevesenet eller et annet sted, vet at en god leder er mye mer enn en som leverer grønne regnskap.

LOJALITETEN. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen var i et intervju med NRK i 2020 tydelig på følgende: «Jeg vil ikke ha lydighet. (…) Jeg vil ha lojalitet. Folk som tør å si ifra når de føler at noe er galt, at sikkerheten ikke tas alvorlig nok eller vi beveger oss i etiske gråsoner. Det er de som er lojale. Det er sånne folk jeg satser på.»

Også president Anne-Karin Rime i Legeforeningen har vært tydelig på at vi tillitsvalgte ønsker oss dette i helsetjenesten.

GLAVA-LAGENE. Ved SiV er det nå utlyst en sykepleierstilling som skal inngå i sengepostens lederteam. I utlysingsteksten kan vi lese at kompetanse tilsvarende fagtilhørigheten til sengeposten, ikke er nødvendig.

Er det et slikt helsevesen vi ønsker? Ansettelse av ledere på avdelings- eller seksjonsnivå som ikke har faglig legitimitet, må opphøre.

Vi kan ikke fortsette å styre sykehus med flere «glava-lag» mellom de ansatte på gulvet – og dem som i praksis bestemmer og sitter med budsjettansvaret.

FILOSOFIEN. «Lederskap helt ut», har vært en lederfilosofi som SiV-direktøren har delt ved flere anledninger. Da er det etter vårt syn viktig å huske på at sykehuset er en ekspertorganisasjon.

Slike typer organisasjoner krevet faglig legitimitet hos leder. Bare da kan vi få lederskap helt ut, og kanskje blir vi tillitsvalgte lyttet bedre til i forkant ved neste anledning.

Så slipper vi både tilsynssak, oppsigelser – og å måtte utvide nybygg få år etter åpning.

Ingen oppgitte interessekonflikter