Prioritering med bremsene på

Kronikk: Oddvar Solli, ph.d, samfunnsøkonom og leder for helseøkonomene i Pfizer, Norge
Joachim Henriksen, kommunikasjonssjef i Pfizer og medlem av faggruppe for kommunikasjon i LMI

ET LIV UTEN sykdom er ubeskrivelig verdifullt for enkeltmennesket. Men friske medborgere er også lønnsomt for samfunnet, bra for skatteinntekter, en lettelse for pårørende og en besparelse på både hender og kroner i sykehus og kommunale institusjoner.

Har vi råd til å overse disse verdiene i vurdering av nye behandlinger?

PARADOKSET. Vi helseøkonomer står overfor et merkelig paradoks i Norge. Faget vårt bygger på å vurdere ulemper som helsetap, kostnader og andre ressurser opp mot fordelene ved en behandling. Men i stedet for å veie alle fordeler opp mot alle ulemper, skal verdien av behandling for norske pasienter i all hovedsak vurderes opp mot pasientens helsetap.

I Norge brukes et begrensende helsetjenesteperspektiv, og viktige indirekte verdier som skatteinntekter, pårørendes byrde eller ressursbruk i de kommunale helsetjenestene får liten eller ingen plass i regnestykket. Må det være slik?

VERDIVURDERINGENE. Dagens system for vurdering og prioritering av legemiddelbehandling baserer seg på hvilket helsetap pasienten kan unngå med behandling, målt opp mot kostnadene ved behandlingen. Pasientens helsetap og mulighet for høyere livskvalitet er helt sentralt. Men med et slikt smalt perspektiv står vi i fare for å gå glipp av flere andre svært viktige momenter: Bedre behandling kan redusere utgifter og frigjøre ressurser i helsetjenesten – både i sykehussektoren og i kommunal sektor. I tillegg kommer andre vesentlige økonomiske effekter som reduserte trygdeutgifter, økte skatteinntekter og flere hender i arbeid.

Så må vi ikke glemme verdien av den enorme innsatsen som legges ned av pårørende til pasienter med kroniske og alvorlige sykdommer. Pårørendes innsats er et eksempel på usynlige kostnader og verdier som fortjener en plass i vurderingene av hvordan vi skal vurdere verdien av behandling.

SAMFUNNSPERSPEKTIVET. Med et samfunnsperspektiv fremfor dagens begrensende helsetjenesteperspektiv vil beslutningsgrunnlaget bli mer reelt og relevant. I praksis kan det bety at vi tar flere riktige beslutninger som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Men hva med de etiske utfordringene? Vil høyere beregning av verdi for noen pasienter bety at andre pasientgrupper vil få mindre?

I denne debatten risikerer vi å snakke forbi hverandre. Innføring og refusjon av legemidler foretas på gruppenivå. Det er altså ingen pasienter som vil få beskjed om at de ikke får relevant behandling basert på deres personlige verdi på arbeidsmarkedet. Og «på gruppenivå» betyr ikke en mer reell vurdering av faktiske verdier ved behandling nødvendigvis at andre grupper må bli prioritert ned. Med et beslutningsgrunnlag som er tuftet på samfunnsøkonomi, har vi også en åpenbar mulighet for å øke den totale ressursbruken i helsevesenet – ved at det tas hensyn til innsparinger som oppstår i andre sektorer.

PRODUKSJONSVIRKNINGER. Produksjonsvirkninger omfatter alt fra pasienters mulighet til å jobbe og ta en utdanning, eller i motsatt tilfelle: Slippe å gå på uføretrygd, motta arbeidsavklaringspenger eller være sykmeldt.

Slike produksjonsvirkninger inngår i samfunnsøkonomiske analyser i andre sektorer, og er en del av beslutningsgrunnlaget når vi vurderer å bygge en ny veideler på motorveien eller etablere en næringsklynge, men dette inngår ikke innen helse – der disse effektene er mest åpenbare. Dette er vesentlig fordi en av Norges største utfordringer de neste tiårene er at en økende andel av befolkningen ikke arbeider.

ALLE MANN PÅ DEKK! Perspektivmeldingen fra 2021 beskriver et stadig stigende behov for helsepersonell – og at vi trenger over 100.000 flere helsearbeidere i 2035. Samtidig må også flest mulig kunne stå i arbeid i alle de andre sektorene i økonomien. Perspektivmeldingen slår blant annet fast at: «Verdiskapingen fremover er avhengig av høy sysselsetting og at arbeidsstyrken er produktiv. Å investere i mennesker er derfor viktig for samfunnet og fremtidig velferd».

Nye behandlingsmuligheter kan kurere alvorlig sykdom og hjelpe flere pasienter. Og når nye behandlinger eller medisiner kan utgjøre forskjellen på et liv med alvorlig sykdom eller et liv som arbeidsfør, vil det ha store positive ringvirkninger når man raskt tar nye behandlinger i bruk. Først og fremst vil pasienten, de pårørende og omgivelsene, slippe lidelse og sorg. Dette vil gi pasienter og pårørende mulighet til å bidra i yrkeslivet med å skape verdier og betale skatt. I tillegg kan de hendene i helsetjenesten som ville ha blitt brukt til behandling av pasienten, nå brukes i andre viktige oppgaver.

En ny prioriteringsmelding er bebudet av regjeringen. I den sammenhengen må politikerne sørge for å ruste oss for fremtidige utfordringer – ved å beslutte at vi vurderer helsetiltak ut ifra et helhetlig samfunnsmessig perspektiv. Verdien av dette, for pasienten, samfunnet og velferdsstaten, er rett og slett for stor til at vi kan fortsette å overse dem i vurderinger av nye legemidler og behandlingers verdi.

Disclaimer: Pfizer er et internasjonalt legemiddelselskap som utvikler og markedsfører legemidler og vaksiner innen flere terapiområder.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 01-utgaven