PrEP-bruk er sikrere sex!
Å gi PrEP til ulike risikogrupper, er ikke å invitere til å slutte med kondom. Det er å legge til et nytt verktøy i kassen slik at vi beskytter flere.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Innlegg: Heming W. Thorbjørnsen, prosjektmedarbeider i HivNorge
I LEGELIV-SPALTEN i Dagens Medisin (19/2019) presenterte fastlege Lina Linnestad sitt syn på hiv-profylaksen PrEP. Hun sier det er «en klar økonomisk gevinst ved at færre utvikler aids», før hun forklarer hvorfor PrEP likevel ikke bør prioriteres i helsebudsjettene.
Først må vi bringe på det rene at aids ikke lenger er en sykdom man har i den vestlige verdenen. Noen svært få personer i Norge utvikler immunsvikt etter hiv-smitte, oftest før de blir kjent med sin hiv-status og mottar behandling. Men dagens medisiner kurerer immunsvikt, og siden 1990-tallet har de som lever med hiv, vært friske og smittefrie ved vellykket behandling. Aids er altså allerede i praksis utryddet i Norge – gjennom vellykket medisinering av dem som lever med hiv.
De som lever med hiv uten å vite det, kan smitte mange før de selv blir syke
EFFEKTIV FOREBYGGING. Det vi ønsker å forebygge, blant annet ved bruk av PrEP for utsatte grupper, er spredning av hiv-viruset. Og PrEP er et svært effektivt virkemiddel. De som lever med hiv uten å vite det, kan smitte mange før de selv blir syke. Og vi må anerkjenne som realitet at mennesker har risikabel seksuell atferd. Smittevernet kan ikke moralisere over hva folk burde gjøre, men må se dem der de er og gi dem verktøy som reduserer faren ved det de gjør, i tillegg til å informere dem om sikrere praksis.
Annonse kun for helsepersonell
Kondom gir god beskyttelse mot hiv, men ingen prevensjon er 100 prosent sikker. Forskning viser også at selv om menn som har sex med menn (MSM), som er dem som oftest smittes av hiv i Norge, er over dobbelt så flinke som heteroseksuelle til å bruke kondom, er det likevel bare halvparten av europeiske MSM som oppgir at de brukte kondom ved siste samleie med ny partner.
Å gi PrEP til denne gruppen, og til andre høyrisikogrupper som sexarbeidere og deres kunder, og til nordmenn som har ubeskyttet sex i utlandet, er ikke å invitere til å slutte med kondom. Det er å legge et nytt verktøy i kassen slik at vi beskytter flere.
EN INVESTERING. PrEP koster i dag maksimalt 9000 kroner årlig per bruker, ofte mindre ettersom mange bruker PrEP i perioder og ikke som daglig dose. Kostnaden synker også raskt, og den forventes å reduseres betraktelig allerede denne høsten. Å behandle en hiv-smittet person til virus- og smittefrihet og forhindre immunsvikt, koster til sammenligning over 100.000 kroner. Hvis noen av de som uansett ikke kan eller vil bruke kondom, vil bruke PrEP, er innsparingen helt åpenbar.
Derfor kan vi ikke se på PrEP som en kostnad i helsebudsjettet, men som en investering i fremtidig innsparing. Vi har allerede spart over 80 nye hiv-tilfeller i Norge (1) etter at PrEP ble innført i 2017, etter de statistiske modellene som er i bruk internasjonalt.
Det er også pussig å sammenligne smittevern på ett område med behandling på et annet. Skal vi samtidig diskutere kostnaden ved HPV-vaksinen?
Oppgitt interessekonflikt: Artikkelforfatteren opplyser at han selv er PrEP-bruker.
Flere referanser:
1) «Oppdatering av PrEP-implementeringen i Norge 2019», Olafiaklinikken, Oslo universitetssykehus
Annonse kun for helsepersonell
2) Om lag 600 menn i Oslo får gratis hiv-medisin som gjør at de kan ha ubeskyttet sex
https://www.vartoslo.no/omlag-600-menn-i-oslo-far-gratis-hiv-medisin-som-gjor-at-de-kan-ha-ubeskyttet-sex/
Fra Dagens Medisin 20/2019, Kronikk og debatt-seksjonen
