Polariseringen i psykiatrien

Terje Tørrissen, spesialist i psykiatri
DAG COUCHERON er nærmest fast spaltist i Dagens Medisin, men kommer med lite nytt i forhold til god og nyansert utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med psykiske lidelser.
Han oppgir ingen interessekonflikter, men selv om det ikke er slike, knyttet til industrien eller andre, har han åpenbart en interessekonflikt mellom sitt syn på behandling og andre behandlere, fordi han nærmest konsekvent avviser alle andres tilnærmelser/behandlinger enn sine egne.
EN FARBAR VEI. Det blir derfor lite nyansert og helhetlig. Noen av påstandene hans er åpenbart belagt i ett syn som ikke har vitenskapelig bevis, men som bærer preg av synsing og personlige preferanser for behandling. Etter mitt skjønn er det like skadelig som den «biologiske» psykiaters syn, som behandler alt med medisiner.
En edruelig tilnærming og individuell behandling med flere innfallsvinkler, både psykodynamisk, men også medisiner når det er nødvendig, er etter mitt skjønn en god og farbar vei. Det gjelder også det diagnostiske arbeidet, som dessverre ikke alltid er like godt. Jeg er enig i at det ikke alltid på død og liv skal settes noen diagnose, men riktig forvaltet er det faktisk til hjelp for pasientene.
POLARISERING. I psykiatrien har det alltid vært polarisering i forhold til både behandlingstilnærminger og behandling. Dette har aldri gavnet pasientene. Ved at enkelte miljøer fortsetter debatten på dette nivået, bidrar det til en dårligere behandling og dermed også til tilfriskning.
Det er ikke motstridende syn, i at empati og det å høre livshistorie, bearbeide sorg og traumer, ikke er viktig. Det er essensen. Å være til stede i samtalen, og med pasienten, er åpenbart det mest effektive, men det er også andre effektive midler til målet, deriblant medisiner der det er indisert.
BESØKELSESTID. Denne polariseringen foregår, som alle vet, ikke bare blant fagfolk, men like mye blant pasienter, som mottar behandling. Det er derfor særdeles viktig at fagfolk kjenner sin besøkelsestid, når det gjelder det synet man fronter.
Dette kan, og bør ikke tolkes, som om jeg har dette «rette» synet i form av en Ole Brumm-løsning: «Ja takk, begge deler», men at jeg i hvert enkelt tilfelle, og i samarbeid med pasienten, kan drøfte alternativer for behandling.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2016