Pakkeforløp ved psykoselidelser

Gunn Helen Kristiansen, bruker, bosatt i Asker
NÅR EN PERSON begynner å utvikle symptomer på psykose for første gang, er det vanligste å ta kontakt med fastlegen eller legevakt. Hvis pasienten er for «frisk», blir vedkommende sendt hjem igjen. Først når symptomtrykket er stort nok, blir det en innleggelse for utredning og behandling.
MEDISIN – BENSIN PÅ BÅLET. Utredning ved mistanke om psykose går stort sett ut på å finne tegn og utsagn fra pasienten som bekrefter mistanken. «Behandlingen» består i å gi pasienten et utvalg antipsykotiske medisiner som ingen egentlig forstår effekten av.
Noen pasienter har erfart at de antipsykotiske medisinene satte fart på tankekjøret, uroen og angsten: At det var som å helle bensin på bålet, men etter noen dager blir så å si alle pasientene roligere, sløve og kraftløse.
OVERBELASTET HJERNE? I den biomedisinske kunnskapsmodellen blir psykoselidelser fremstilt som en hjernesykdom og ofte sammenlignet med kreft. Behandlingsteorien går ut på at psykososiale belastninger kan trigge en genetisk sårbarhet som i sin tur utløser hjernesykdommen – akkurat som røyking kan føre til lungekreft. En psykotisk episode blir derfor først og fremst forsøkt bekjempet med medikamenter.
Det finnes en annen forklaringsmodell som sier at psykiske reaksjoner er en naturlig respons på psykososial overbelastning og ubearbeidede traumer. Psykosesymptomene, i sin første fase, er et mestringsforsøk fra en overbelastet hjerne. Det folk trenger mest akkurat da, er medmenneskelighet, fleksibilitet og skreddersydde tiltak. De rare tingene pasienten sier eller gjør, kan gi verdifulle hint om hvilke traumer og problemer det er pasienten trenger hjelp til å løse.

FASTLEGENS ROLLE. Ved legevakta og alle fastlegekontorene bør de ha telefonnummeret til kommunens psykiske helsetjeneste. Det er hjemme i kommunen tilfriskningen foregår. Fastlegen må sørge for at det opprettes kontakt. I dag har noen kommuner et ambulant team som kan komme på hjemmebesøk, mens andre kommuner bygger ned det ambulante tilbudet.
Hvis man skal lage pakkeløsninger for psykisk helsearbeid, er det i kommunene man må legge inn ressursene. Ved å etablere et kommunalt lavterskelpakkeforløp som er tilgjengelig for alle, kan vi forhindre at en god del psykiske lidelser utvikler seg, også psykoselidelser.
Det er selvfølgelig en hake ved det kommunale pakkeforløpet: Dersom symptomtrykket avtar takket være tidlige, riktige og effektive tiltak i kommunen, vil vi ikke få bevis for at det var en potensiell psykoselidelse de behandlet.
SVINGDØRSPASIENTER. En pakkeløsning for psykoselidelser som er utformet etter sykdomsmodellen, vil muligens føre til raskere innleggelse, men med liten grad av tilfriskning. Pasientene blir fratatt muligheten for egenkraftmobilisering fordi de blir medisinert inn i en sløvhetstilstand.

Les også: Tjuvstartet med pakkeforløp
Faren for feildiagnostisering, feilbehandling og overbehandling er stor allerede i dag. Mange ender opp som svingdørspasienter etter denne modellen.
Ingen oppgitte interessekonflikter