Norsk streik – og europeiske erfaringer

Kronikk: Heinrich Backmann, avdelingsoverlege radiologi ved Nordlandssykehuset (NLSH) i Bodø, opprinnelig fra Tyskland
Aprad Totth, medisinsk rådgiver, Helse Nord RHF, opprinnelig fra Ungarn

NORSK HELSEVESEN har nytt godt av en stor tilstrømming av utenlandsk arbeidskraft. Det gode arbeidsmiljøet i Norge har vært utslagsgivende for mange av dem. Hva vil skje med rekrutteringen til spesialisthelsetjenesten hvis Spekter vinner den pågående konflikten med Akademikerne?

Vi er begge utenlandske leger som flyttet til Norge i håp om å kunne kombinere våre yrker som lege med et godt familieliv. Det gode arbeidsmiljøet i Norge, med god beskyttelse for arbeidstakerne, var en vesentlig forutsetning for dette. Den pågående konflikten mellom Akademikerne og arbeidsgiverforeningen Spekter truer dette gode arbeidsmiljøet. Vi vil forsøke å formidle våre erfaringer fra helsevesenet i våre respektive hjemland.

Vi frykter tilsvarende konsekvenser dersom Spekter vinner frem med sin aggressive nytolkning av en gammel tariffavtale.

UNGARN. For cirka 20 år siden gjennomgikk Ungarn en tilsvarende konflikt – der resultatet ble en betydelig maktforskyving til arbeidsgiversiden. Medarbeiderne inngår individuelle kontrakter, der arbeidsgiver har full styringsrett over betingelsene. Samtidig mangler kontrollmekanismer for å garantere at arbeidstidsbestemmelsene overholdes. Dersom helsearbeideren har innsigelser mot den tilbudte arbeidsplanen, kan dette få uheldige konsekvenser: Mer krevende arbeidsoppgaver, snarlig oppsigelse eller dårligere muligheter for videreutdanning og forskning.

Konsekvensene er nå tydelige. Ungarns helsevesen er preget av uforutsigbarhet, dårlig arbeidsmiljø og stor arbeidsbelastning. 3000 leger har derfor reist til utlandet. Hver eneste dag forlater én lege og to sykepleiere Ungarn for å jobbe under levelige arbeidsbetingelser. Målet er ikke først og fremst bedre lønn, men planlagt og forutsigbar arbeidsbelastning og fritid.

TYSKLAND. I Tyskland har arbeidsgiver også betydelig styringsrett og makt. Dette preger arbeidsmiljøet og yrkesbetingelsene. Situasjonen i det tyske helsevesenet har de siste ti–tyve årene endret seg dramatisk: Tidligere hadde man et stort antall søkere per legestilling. Nå er det problematisk å få ansatt leger med gode kvalifikasjoner. Et betydelig antall leger har søkt mot ikke-pasientrelaterte yrker, og mange har flyttet til utlandet.

Til tross for legemangel i Tyskland er det fortsatt mange tyske spesialister som søker jobb i Norge, selv om lønnen her ofte er dårligere enn i Tyskland. Begrunnelsen er det gode norske arbeidsmiljøet med mulighet for planlagt fritid.

DE BESTE HODENE. Dette illustrerer to viktige poeng. Ved utilfredsstillende arbeidsbetingelser i sykehusene vil legene etter hvert søke seg til private aktører, helseindustri eller til utlandet. Ofte er det de dyktigste og mest ressurssterke legene som forsvinner. Dette vil ramme hele det offentlige helsevesenet.

Leger i både utlandet og Norge verdsetter arbeidsbetingelser – deriblant en akseptabel balanse mellom arbeidstid og fritid – høyere enn inntekt. Legene streiker ikke for høyere lønn, men for å bevare den norske arbeidslivsmodellen. Den pågående konflikten har altså avgjørende betydning for norsk helsevesen i fremtiden.

Våre pasienter fortjener at de beste hodene velger å studere medisin, og at gode leger velger sykehusene som sitt arbeidssted.

KOMPETANSEIMPORT. Vi har et mål om at Norge skal være selvforsynte med helsearbeidere, men realiteten er at vi foreløpig er helt avhengige av importert kompetanse. Dette er særlig viktig for sykehusene i Nord-Norge. Ved Nordlandssykehuset er 10 av 14 overleger ved radiologisk avdeling utenlandske.

Hvordan blir rekrutteringen fra Norge og Europa når vi ikke lenger kan skilte med dagens gode arbeidsmiljø?

Den norske modellen, med gjensidig tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker har vært en viktig forutsetning for Norges høye produktivitet. Goder og belastninger fordeles jevnt og rettferdig. Vi har tillit til at arbeidsgiver ønsker vårt beste slik at vi kan yte vårt beste.

LOJALITET. I helsevesenet manifesterer tilliten seg ved at helsearbeidere erfaringsmessig strekker seg langt utover hva man kan forvente av dagens arbeidsavtaler. Vi har stor lojalitet til våre pasienter, våre kolleger og vår arbeidsgiver. Hvordan blir det i Norge dersom tillitskrisen i sykehusene får fortsette? Får vi ovennevnte europeiske tilstander?

Vi vet at det finnes land hvor mange leger ønsker seg langt bort fra sykehusene: Vi vet hvorfor de gjør det, og vi aner konsekvensene for individ, for helsevesen og for samfunn. Vårt håp er at det samme ikke rammer norske sykehus.

Ingen oppgitte interessekonflikter