Norge må investere i en fremtid med virksomme antibiotika
Sammen med andre likesinnede land bør Norge gå foran som et godt eksempel – ved å bidra til en fremtid med fortsatt virksomme antibiotika.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Kronikk: Live Storehagen, rådgiver i Folkehelseinstituttet
Miloje Savic, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet
Christine Årdal, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet
TILGANG TIL effektive antibiotika er en vesentlig del av et fungerende helsevesen. Uten fortsatt virksomme antibiotika risikerer vi at infeksjoner som i dag lar seg behandle, kan bli livstruende. Kreftbehandling samt operasjoner og transplantasjoner kan bli mer risikable på grunn av økt infeksjonsfare.
Antibiotikaresistens er økende overalt i verden. Resistens skjer som en evolusjonær prosess, men akselerer med dårlig smitteverntiltak og for høy og ikke-optimal bruk av antibiotika.
MANGELFULL INNOVASJON. Samtidig er det utviklet altfor få nye antibiotika. Det er omtrent 50 ulike antibiotika-kandidater i kliniske utviklingsprosjekter i dag. Men det blir sannsynligvis utviklet kun ett nytt antibiotikum i løpet av de neste fem årene som vil virke mot et av de patogenene som Verdens helseorganisasjons har definert som «kritiske». Til sammenligning finnes det mer enn 800 kandidater for kreftbehandling.
En forklaring på den mangelfulle antibiotikainnovasjonen er at utvikling av antibiotika ikke er lønnsomt for legemiddelindustrien. Industrien vil ikke investere i et nytt antibiotikum som kun skal brukes som siste utvei. I tillegg er det vanskelig å finne nye antibiotika som er virksomme mot resistente bakterier.
UTFORDRINGEN. Innovasjon, tilgang og bevaring må ses under ett. Innovasjon alene er ikke tilstrekkelig for å takle dagens globale utfordring med antibiotikaresistens. Innovasjon må skje samtidig som vi sørger for bevaring. Det vil si at antibiotika brukes riktig og at unødvendig bruk unngås. Samtidig må vi sørge for at de som trenger tilgang til antibiotika får det.
Fortsatt dør flere mennesker av mangel på antibiotika enn av resistens. Innovasjon, bevaring og tilgang må inngå samlet i løsninger for å sikre fremtidens antibiotikabehov.
LAVT RESISTENSNIVÅ. Norge har lave nivåer for antibiotikaresistens. Vi er et av de beste landene i verden når det kommer til ansvarlig bruk av antibiotika. Men dette betyr ikke at resistente bakterier ikke kan komme til Norge. Flere studier har vist at reisende kommer hjem kolonisert med antibiotikaresistente bakterier. Disse resistente bakteriene kan smitte andre, uavhengig av personlig brukshistorikk med antibiotika.
Derfor er økende global resistens og lav antibiotikainnovasjon også et problem her i Norge.
FINANSIERINGSMODELL. Folkehelseinstituttet har vært med på å lede forskningsprosjektet DRIVE-AB, som har undersøkt hvordan vi kan stimulere antibiotikainnovasjon samtidig som vi sørger for global, ansvarlig tilgang. Vi fant at en finansieringsmodell, «Market Entry Reward», hvor legemiddelselskapet får en finansiell belønning for et ferdigutviklet antibiotika, vil være et viktig tiltak. Selskapene får kun belønning for markedsførte antibiotika som virker mot viktige folkehelsebehov.
Forutsetningen for den finansielle belønningen, er at legemiddelleverandøren oppfyller krav tilknyttet riktig bruk, bevaring og tilgang gjennom hele patentperioden for det nye antibiotikumet. Den enkleste måten å implementere en slik finansieringsmekanisme på, er at belønningen kommer i tillegg til inntektene legemiddelselskapet får fra enhetssalg, det vil si at legemiddelfortjenesten er delvis frikoblet fra salgsvolumet. Dermed får utvikleren mest belønning for innovasjonen, og ikke fra salg.
INTERNASJONALT SAMSPILL. Men en slik modell kan bli dyr. En «Market Entry Reward»-modell vil kreve cirka en milliard amerikanske dollar per nytt antibiotikum på verdensbasis. For å få i gang en slik finansieringsmodell, må land gå sammen. Ikke alle land har mulighet til å bidra økonomisk, men alle kan sikre at resulterende antibiotika brukes ansvarlig. Hvis beløpet deles mellom de 20 landene med høyest bruttonasjonalprodukt, samt de skandinaviske landene, vil Norges «andel» være på cirka 0,6 prosent, det vil si cirka seks millioner amerikanske dollar per antibiotikum – eller cirka 47 millioner kroner – betalt ut over flere år. Mye kan gjøres med så mye penger. Er det verdt det?
Det tar mellom ti og tyve år å utvikle et nytt antibiotikum, og utviklingen av antibiotikaresistens skjer raskt. Det å sikre at vi også i fremtiden har et fungerende helsesystem, er et godt argument for å teste modeller som «Market Entry Reward». Her bør Norge sammen med andre likesinnede land gå foran som et godt eksempel ved å bidra til en fremtid med fortsatt virksomme antibiotika.
Ingen oppgitte interessekonflikter, men artikkelforfatterne presiserer: «Denne kronikken representerer våre meninger, og ikke nødvendigvis Folkehelseinstituttet syn».
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2018