Nødvendig å investere i medisinsk utstyr

Innlegg: Atle Hunstad, administrerende direktør i Melanor

MELANOR HAR I en kronikk i Dagens Medisin pekt på nødvendigheten av å øke investeringene til medisinsk utstyr. Vi takker for svaret fra Jan Marcus Sverre og Kjetil Gundro Brurberg i Folkehelseinstituttet (FHI), selv om det hadde vært enda bedre om ledelsen i de regionale helseforetakene hadde svart.

SALDERINGSPOST. Norge har en helsetjeneste i verdensklasse. Regjeringens ambisjoner på vegne av helsetjenesten er høye, samtidig som det legges vekt på at det fortsatt er et stykke å gå på mange områder. Riksrevisjonen har, med sin undersøkelse om tilstanden på det medisinsk-tekniske utstyret i norske sykehus, sagt tydelig ifra. Da må det også følges opp.

I Helse Sør-Øst RHF sitt arbeid med budsjettet for 2023 har styreleder Svein Gjedrem gått aktivt ut med budskapet om at «den økonomiske situasjonen medfører at helseforetakenes rom for investeringer til medisinskteknisk utstyr vil bli redusert i 2023».

Vi i Melanor har dermed våre ord i behold med vår påstand om at medisinsk utstyr fortsetter å være en salderingspost. Vi er derfor overrasket over at Folkehelseinstituttet velger å gå i motmæle med oss, fremfor å støtte opp under budskapet vårt.

EVNE – OG VILJE? Fagfolk skal tilgang til de beste verktøyene. Forutsetningen for trygg pasientbehandling med høy kvalitet ligger i tilgangen til gode verktøy og stabil drift. Uten økte investeringer i medisinsk utstyr eksponerer helsetjenesten seg for en vesentlig risiko. Ikke bare i krise, men også i fred. Dette har vi ganske nylig erfaring med, og vi må ta høyde for at den eksisterende globale situasjonen er en ny normal.

I Norge er vi heldige. Vi har mange gode leverandører som daglig leverer det utstyret som helsetjenesten trenger. Men, tilgang til det beste medisinske utstyret handler også om et attraktivt marked. Både pasientene og helsetjenesten er avhengig av leverandørenes evne og vilje til å investere i innovasjon for å holde følge med den medisinske utviklingen.

ØREMERKEDE MIDLER. Sverre og Brurberg legger i stor grad vekt på behovet for å prioritere mellom tiltak i helsetjenesten. Vi stiller oss bak prioritering basert på kriteriene nytte, ressurser, og alvorlighet, og vi er enige med dem om at prioritering av medisinsk utstyr må ses i en større kontekst. I denne saken vil prioritering etter prioriteringskriteriene nettopp være å investere i medisinsk utstyr. Pasientsikkerheten må veie tyngst.

Det er uklart for Melanor hva forfatterne av debattilsvaret legger i at spesialisthelsetjenesten ikke mottar øremerkede midler. I forslaget til budsjett for 2023 har regjeringen i forslaget om økt basisbevilgning avsatt 550 millioner til vedlikehold, investering, beredskapsarbeid og bedre intensivkapasitet. Melanor spilte i budsjetthøringen inn behovet for at medisinsk utstyr inkluderes i denne budsjettbevilgningen. Med bakgrunn i signalene fra Helse Sør-Øst RHF håper vi fortsatt på at Stortinget har hørt vårt budskap.

NASJONAL STRATEGI. I dag står vi i en situasjon hvor behovene til pasienter og helsepersonell ikke blir møtt. Én av utfordringene er at medisinsk utstyr, slik vi ser det, ikke anerkjennes som en avgjørende innsatsfaktor. Helsetjenestens tilnærming til medisinsk utstyr er fragmentert, hvor rolle og ansvarsdelingen er utydelig.

Behovet for en helhetlig oppfølgning begynner å bli akutt, og Melanor har derfor løftet behovet for en nasjonal strategi for medisinsk utstyr. En nasjonal strategi vil være avgjørende for at fremtidige beslutninger om investeringer i medisinsk utstyr kan fattes på et godt dokumentert grunnlag og avklarte kriterier som følger av prioriteringskriteriene.

Interessekonflikt/disclaimer: Melanor er bransjeorganisasjonen for kompetansebedrifter som utvikler og leverer medisinsk utstyr, laboratorieutstyr, måleutstyr, og hjelpemidler i det norske markedet. Melanor representerer 120 medlemsbedrifter og 3000 medarbeidere i Norge.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 16-utgaven