Nei til intervjubasert opptak og motivasjonsbrev!

Tiltak som motivasjonsbrev og intervjubasert opptak kommer ikke til å løse opptakssystemet i Norge, men skape større utfordringer. Problemet ligger ikke i hvor mange som søker, men i at det er for få studieplasser på medisin her i landet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Ayna Mousavi

Kronikk: Ayna Mousavi, tredje års medisinstudent ved Universitetet i Oslo (UiO)

SNITTET FOR Å komme inn på medisinstudiet i Norge øker for hvert år. Snart må man bare ha seksere for å komme inn på studiet. Er man uheldig, kan man risikere å måtte vente i flere år og ta opp altfor mange fag kun for å begynne på studiet. De fleste er enige i at dette er et problem, men hvordan skal vi løse dette?

Med inspirasjon fra eksempelvis USA har de to største alternativene man har foreslått hittil, vært innføring av motivasjonsbrev og intervjubasert opptak. Slike tiltak kommer ikke til å løse opptakssystemet i Norge, men heller skape større utfordringer. Problemet ligger ikke i hvor mange som søker, men heller i at det er for få studieplasser på medisin i Norge.

HVA SKAL MÅLES? Hva er det et intervjubasert opptak vil prøve å måle? Sannheten er at ingen er født lege. Noen har kanskje flere personlighetstrekk som egner til arbeidet som en viss type lege. Men vi må også huske at det finnes mange typer leger med helt forskjellige arbeidsoppgaver: En fastlege og en patolog må nødvendigvis ikke være like flinke til samme ting.

Legestudiet er mye mer enn bare læren om den fysiske menneskekroppen. Et intervju på få minutter er på ingen måte like effektivt som en løpende skikkethetsvurdering, noe som allerede er på plass

Dessuten er hele poenget med legestudiet at man læres opp til hvordan man skal bli en god lege. Selvfølgelig skal man bli god i det teoretiske, men like viktig er det å forstå pasienten og danne et godt forhold med vedkommende. Det er derfor vi er innom så utrolig mange fag i løpet av studiet. Legestudiet er mye mer enn bare læren om den fysiske menneskekroppen.

SKIKKETHETEN. Er du bekymret for at den asosiale Hollywood-nerd-stereotypen skal bli din fremtidige lege?

Legestudiet i Norge har en løpende skikkethetsvurdering. Det betyr at studenter blir konstant vurdert om de egner seg til jobben. Hvis det er klart at man ikke burde behandle pasienter, kan studenter faktisk miste retten til å studere medisin. Et intervju på få minutter er på ingen måte like effektivt som en løpende skikkethetsvurdering, noe som allerede er på plass.

MOTIVASJONEN. Og hva med motivasjonsbrev? Jeg kan garantere at de aller færreste velger å gjennomføre et tungt studium på hele seks år, etterfulgt av årevis med lange arbeidsdager og søvnløse netter, hvis man ikke er motivert. Et motivasjonsbrevbasert opptak vil kun teste dine skriveferdigheter, noe som allerede gjøres under norskeksamen.

Norges høye inntakssnitt gjenspeiler faktisk et annet problem: Det er for få studieplasser. Nesten halvparten av alle leger i Norge er utdannet i utlandet. Dette er leger vi sårt trenger. De fleste av dem opptar flere hundre tusen kroner i gjeld for å studere i utlandet.

Vi må utdanne like mange leger som Norge har behov for – og derfor må vi må øke antallet studieplasser. Da vil naturligvis snittet også falle. Det er slik vi løser problemet med de høye inntakssnittene for et av Norges mest populære studier.


Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er nasjonalt styremedlem i Norsk medisinstudentforening og arbeidsutvalgsmedlem i Oslo Unge Høyre.


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 05-utgaven

Powered by Labrador CMS