Nå er det på tide å tenke nytt om kjønnsroller

I stedet for å opprettholde trange kjønnsstereotypier, er det på tide at samfunnet tenker nytt om kjønnsroller.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Marianne Brattgjerd

Innlegg: Marianne Brattgjerd, ph.d.-student ved Nord Universitet
Sara Nøland, medisin-/forskerlinjestudent ved Universitetet i Oslo


DET FINNES
kun to biologiske kjønn, men et mangfold av personlighetstrekk innenfor begge kjønnskategoriene. Samfunnets normer og forventninger til kjønn begrenser dette mangfoldet, og skaper i stedet trange kjønnsroller som bidrar til forvirring omkring kjønnsidentitet.

Kjønnsbegrepet er godt forstått i biologien. Vi har to kjønn, hankjønn og hunkjønn, som hos mennesket tilsvarer mann og kvinne. Hunkjønn lager store kjønnsceller (eggceller), og hankjønn lager små kjønnsceller (sædceller).

Sara Nøland

BIOLOGISKE FORHOLD. Også de som er født med uklare kjønnstrekk (intersex), er opprinnelig enten hankjønn eller hunkjønn. Kjønnet kan spores til fosterutviklingen, der kjønnsdifferensieringen starter for alle gjennom påvirkning av gener og hormoner. Forskning viser at kjønnsdifferensieringen av hjernen også har betydning for senere kjønnsrolle-atferd, se også her.

Dette betyr at atferden har en biologisk komponent, og er med på å forme individuelle personlighetstrekk og preferanser. Det finnes et spekter av personlighetstrekk innenfor begge kjønnskategorier, hvor mannlige og kvinnelige trekk overlapper med hverandre. Samtidig finnes det også klare forskjeller, hvor hannkjønn og hunkjønn i gjennomsnitt er ganske forskjellige fra hverandre.

Ved å fastholde to-kjønnsmodellen som rammeverk for forståelse av kjønn – og samtidig anerkjenne at det er et spekter av personlighetstrekk i begge kjønnskategorier – kan en favne det rike mangfoldet av individer i samfunnet

Dette kommer blant annet tydelig frem gjennom flere studier som fant at kjønnsforskjeller i personlighet er større i mer likestilte land.

Dette resultatet kan ikke forklares uten å se kjønn i lys av biologiske forhold. Dersom mennesker får friere valgmuligheter, blir de iboende ulikhetene mellom kvinner og menn mer synliggjort.

NORMER OG FORVENTNINGER. Samfunnets normer og forventninger til kjønn påvirker tankemønstre, følelser og atferd, og skaper på den måten en normativ standard som mennesker vurderer egen kjønnsopplevelse opp imot. Vi ser nå en betydelig økning av barn og unge som ikke identifiserer seg ut ifra sitt biologiske kjønn.

Dette kan tyde på et samfunnsskapt fenomen, hvor trange normer og forventninger knyttet til kjønn ikke evner å favne det rike mangfoldet av personlighetstrekk som finnes innenfor begge kjønnskategorier. For eksempel kan en kvinne med mannlige personlighetstrekk oppleve å ha en mannlig kjønnsidentitet fordi samfunnets normer og forventninger til kjønn ikke rommer hennes erfaringer innenfor kjønnskategorien «kvinne». Dette kan føre til såkalt kjønnsdysfori, hvor en kjenner et sterkt ubehag ved at biologisk kjønn ikke samsvarer med opplevd kjønnsidentitet.

TENK NYTT! I stedet for å opprettholde trange kjønnsstereotypier, er det på tide at samfunnet tenker nytt om kjønnsroller. Gjennom å fastholde to-kjønnsmodellen som rammeverk for vår forståelse av kjønn – og samtidig anerkjenne at det finnes et spekter av personlighetstrekk innenfor begge kjønnskategorier – kan en favne det rike mangfoldet av individer som finnes i samfunnet.

Slik bevarer vi naturens orden, og skaper mulighetsrom for alle typer jenter og gutter, menn og kvinner.

Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin
, fra Kronikk og debattseksjonen i 09-utgaven

Powered by Labrador CMS