Morgendagens ledere må håndtere klimakrisen

Kronikk: Siri Hundstad Quamme, masterstudent i klinisk ernæring ved UiO og studentmedvirker i Senter for bærekraft i helseutdanningene (SHE)

NYLIG BLE FNs klimatoppmøte COP27 avholdt i Egypt, og tidligere i høst meldte Verdens helseorganisasjon (WHO) at over 15.000 dødsfall i Europa i år skyldes hete.

For å oppnå et effektivt og rettferdig helsetilbud, må vi kunne begrense oss. Mange ønsker å trygge pasienter ved å teste for sikkerhets skyld, eller å gjøre noe fremfor å vente. Usikkerhet tilknyttet egen helse er ubehagelig, men ikke alle helsetjenester hjelper.

KLOKE VALG. Arbeidet mot medisinsk overaktivitet er godt i gang i form av Kloke valg-kampanjen og Studenter for kloke valg.

I utdanningene bør vi stille noen kritiske spørsmål. Hvilke undersøkelser burde vi ikke gjennomføre i denne kasusen? Hvilke negative konsekvenser har prosedyrene? Slik utvikler man kritisk tenking som kreves for å kunne ta kloke valg. Ytterligere goder ved kloke valg er dypere faglig integritet og reduserte klimaavtrykk.

BRANNSLUKKING. I dag rettes fokuset i stor grad mot å slukke branner. Det akutte og voldsomme fanger oppmerksomheten. Men hvor mye mer krevende er det ikke å behandle en sykdom enn å hindre at den oppstår? Hvor mye mer lidelse blir det?

I utdanningene bør man jobbe med konkrete kasusoppgaver. Man kan ta utgangspunkt i en pasient og jobbe seg bakover for å se hvordan man kunne ha hindret sykdomsutviklingen. Man bør dessuten få innføring i alternativkostnader; kostnaden av ikke å forebygge. Slik utvikles systemforståelse og fremtidstenking som fører til mer bærekraftige valg.

Man bær også lære å veilede pasienter til å skape helse for seg selv. Helsepersonell står i en unik posisjon til å gi skreddersydde råd. Noen som har inngående trening i slik veiledning, er kliniske ernæringsfysiologer. Profesjonen bør få større plass i helsevesenet, og man kan hente inspirasjon fra det kliniske ernæringsstudiet til hvordan man utdanner gode veiledere.

TVERRFAGLIG SAMARBEID. For å finne helhetlige løsninger, må vi samarbeide. I utdanningene bør man få inn representanter fra ulike hold. Et emne som allerede gjør dette, er MED3066 – «Klimaendringer og helse: din innsats teller» ved UiO. Her har blant andre assisterende direktør Espen Nakstad i Helsedirektoratet og UiO-professor Dag O. Hessen undervist.

HelseOmsorg21-konferansen 2022 gjorde godt i å fylle programmet med panelsamtaler. Jeg mener at panelsamtaler kan være en verdifull undervisningsform for å fremme tverrfaglig samarbeid. Videre bør det skapes møtearenaer for ulike utdanninger. Det kan være fysiske fellesområder, mingling-sesjoner eller større sammenkomster. Tverrfaglighet i studiene legger opp til tverrfaglig samarbeid i fremtiden.

STUDENTINVOLVERING. Studenter anses ofte som passive mottakere av utdanning. Dette er utdatert og lite effektivt. Utdanning former, og mer aktive studenter gir flere initiativrike yrkesaktive. Det er et stort urealisert potensial i studentene. De brenner for faget og ønsker å utgjøre en forskjell.

Ved å invitere studenter inn som partnere, får utdanningsinstitusjonene flere ben å stå på. Studenter kan bidra i undervisningen av medstudenter, initiere prosjekter og være medarbeidere i ulike ledd av fakultetene. Senter for bærekraft i helseutdanningene (SHE) ved UiO står i spydspissen for studentinvolvering i Norge. Studenter i SHE har vært sentrale i arbeidet med Rapport om klima og bærekraft i helseutdanningene som ble lansert i vår, Konferanse om helse og bærekraft i september samt oppstarten av det nasjonale programmet Studenter for kloke valg i høst.

HVA GJØR VI? For å finne løsninger tilpasset fremtiden, må vi å ta inn over oss hvordan de mulige fremtidene faktisk ser ut. FN fastslår at klimaendringene uten tvil påvirker fysisk og psykisk helse negativt. Det er lettere å snakke om utfordringene vi møter på kontoret hver dag. Men hva gjør vi når antibiotikaresistens hindrer oss i å utføre helt vanlige prosedyrer? Hva gjør vi når truet matsikkerhet hindrer oss i å få livsnødvendig næring? Hva gjør vi når klimaflyktninger strømmer til? For ikke å snakke om neste pandemi.

Min generasjon har lært om klimakrisen siden barneskolen. Det gir ikke mening at klimasamtalen slutter brått når man kommer til høyere utdanning. Vi kan ikke møte utfordringene hvis ikke hver profesjon lærer hvordan de kan jobbe bærekraftig innenfor sitt eget felt. Vi har ikke alle svarene ennå, men vi må holde liv i diskusjonen og utvikle kompetanse som gjør oss i stand til å finne gode løsninger.

FREMTIDSTENKING. Morgendagens helseledere kommer til å møte mange utfordringer. Vi må lære fremtidstenking for å kunne se for oss scenarier i fremtiden, inkludert klimaendringene. Vi må lære systemtenkning for å forstå hvilke systemer vi jobber innenfor og hvilke systemer utover helsesektoren vi interagerer med. Vi må kunne tenke kritisk over hvilke behandlinger vi gjennomfører og hvordan vi fordeler helsetjenestene.

Kobler vi dette sammen med godt samarbeid og studenter som partnere, kan morgendagens helsepersonell og helseledere løse selv svært komplekse problemstillinger – og yte helsehjelp av høy kvalitet til befolkningen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 16-utgaven