Meningsfylt arbeid

JOBBHELSE-KOMMENTAREN: Stein Knardahl, professor emeritus, dr.med. og forskningsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami)

«MENING» I ARBEIDET er subjektivt. Den enkeltes verdier og holdninger – behov og motiver – bestemmer hva og hvordan man ønsker jobben skal være. Mens noen prioriterer god økonomi, ønsker andre muligheter for å arbeide med en faglig interesse. Noen ønsker en jobb med utfordringer, personlig utvikling og læring, mens andre ønsker trygghet og rutine.

Mange i helsevesenet forbinder «mening» med å gjøre noe godt og nyttig for andre mennesker – eller for samfunnet.

HVA ER MENINGEN? Frafall fra offentlige helsetjenester har blitt et stadig større problem. Forslag til løsninger handler om økonomi: Mer lønn til sykepleiere eller mer pengetilskudd til fastleger. Vi lever i en materialistisk tidsepoke, men er det nå slik at ansatte i Helse-Norge primært er motivert av penger for å arbeide? Riktignok er det gode holdepunkter for at det er demotiverende at andre med samme kompetansenivå og arbeidsinnsats som en selv, får mer igjen fra jobben sin; kalt «inequity».

Riktignok har energi blitt dyrt og mange trenger nå mer penger for å opprettholde materielle levestandard, men det er på høy tid at vi ser nærmere på andre forhold som har betydning for å ville arbeide i helsevesenet.

Siden prioriteringer og behov åpenbart varierer, har det vært en tendens til å ignorere ansattes opplevelse av «mening». Ledere glemmer at samsvar mellom ansattes motiver og det jobben tilbyr, er viktig for motivasjon og velvære. «Mening» er kanskje for lite konkret til målstyring, men mangel på «mening» i jobben kan sannsynligvis være sterkt demotiverende.

JOBBINNHOLDET. Tidlige studier fra 1960-tallet fant at jobbtilfredshet påvirkes av jobbinnholdet, ansvar, anerkjennelse, fremgang og vekst. Misnøye påvirkes av organisasjonens administrasjon og ledelse, forhold til nærmeste overordnede og medarbeidere, arbeidsmiljø og lønn.

En modell som eksplisitt hevder at «mening» i jobben er sentral for motivasjon – «job characteristics model» – påpeker at jobben er meningsfull hvis man

• utfører flere ulike oppgaver – får bruke flere ferdigheter,
• får gjøre en hel eller betydelig del av en arbeidsoppgave, og hvis
• arbeidet har reell betydning for andre menneskers liv eller arbeid.

ORGANISERINGEN. Hva er så relevansen av «mening» i jobben i 2022? Under pandemien har mange i Helse-Norge opplevd at de ikke rekker å gjøre oppgavene slik de mener at de bør gjøres – at standarden de tilstreber ikke nås. Ansatte med mål om levere høy kvalitet i arbeidet, opplever en vedvarende rollekonflikt mellom personlige og profesjonelle verdier og rammene de arbeider under. Toppledere som roser for god arbeidsinnsats, kan oppleves som mer provoserende enn støttende for ansatte som ser at deres egen uholdbare arbeidssituasjon vedvarer. Pandemien vil gå over, men vi bør ta med erfaringene videre.

Når arbeidsforholdene er uholdbare, må man gjøre noe med organisering og bemanning. Helse-Norge bør nå ha lært at naiv «lean»-organisering, som forutsetter at alt virker optimalt til enhver tid, ikke er bærekraftig. Bemanningsplaner – og byggeplaner for nye sykehus – må ha bufferkapasitet til å håndtere kriser.

DIGITALISERINGEN. Norge har et eget direktorat for e-helse med Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017–2022. Planen foreslår strategisk retning for visjonen om et digitalisert, samlet helsevesen – som er enklere, bedre og mer helhetlig for innbyggerne». Digitalisering skal gjøre alt bedre – og man må spørre seg om digitalisering er blitt et mål i seg selv – og ikke bare verktøy og hjelpemiddel.

Digitalisering kommer med utfordringer. Brukervennlighet er sjelden prioritert og testet. Mange systemer må brukes regelmessig for å opprettholde effektive ferdigheter. Store systemer har gjerne en grunnstruktur som setter rammer videreutvikling og som følgelig utfordrer brukervennlighet (klassisk eksempel er SAP). Med den raske utviklingen som skjer i operativsystemer og strukturerte programmeringsspråk, får man stadig nye versjoner av applikasjoner som man må forholde seg til og lære. Man må bruke tid på verktøy i stedet for på arbeidsoppgavene.

LØSNINGEN. Digitalisering åpner også nye muligheter for målstyring og registrering av alle mulige parametere som kan måles (hvis det ikke kan måles, får man finne på noe målbart som ligner): Illegitime oppgaver, arbeidsoppgaver man er overkvalifisert for eller som virker unødvendige, oppfattes som meningsløse. Sykepleiere og leger bruker store deler av tiden på oppgaver som kunne ha vært utført av andre med spesialopplæring. Når det innføres systemer som medfører arbeidsoppgaver som oppfattes som unødvendige eller forstyrrende, faller tiden til oppgaver med «mening».

Helsetjenestens frafallsproblemer kan ikke løses med høyere økonomisk kompensasjon alene. Tiltakene mot frafall i det offentlige helsevesenet må rettes mot organisering, arbeidsinnhold og arbeidsmiljø – ikke bare lønn. Dette forutsetter at man gjennomgår organisering lokalt og sentralt, legger bort gammel profesjonskamp, og at man betrakter digitalisering som middel og ikke mål.

«Mening i arbeidet er subjektivt og individuelt, men det er faktisk viktig for alle.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 02-utgaven