Med arroganse følger risiko

JOBB-KOMMENTAREN: Stein Knardahl, professor emeritus, dr.med. og forskningsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami)

ARROGANSE DEFINERES vanligvis som høy eller overdreven oppfatning av egne evner og viktighet som medfører overdreven selvtillit og/eller holdningen at man er overlegen alle andre. Arroganse bidrar til en rekke problemer på grunn av dårlige beslutningsprosesser og forakt for andre personer.

Man kan dele inn arroganse i tre typer eller aspekter:

• Individuell arroganse er oppblåste oppfatninger om egne resultater, evner og egenskaper.
• Komparativ arroganse er oppblåste oppfatninger om egne evner og egenskaper i forhold til andre.
• Antagonistisk arroganse er å rakke ned på andre og bagatellisere det de står for.

Det er vel nokså åpenbart at det er en sammenheng mellom narsissisme og arroganse. Flere diagnostiske kriterier for narsissistisk personlighetsforstyrrelse (NPD) beskriver arroganse. Også enkelte måleinstrumenter for psykopati har spørsmål om arroganse. Men arroganse er jo svært utbredt, og de færreste arrogante personer har NPD eller psykopati. Det må være andre personlighetstrekk som bidrar til at noen blir arrogante.

FEM DIMENSJONER. De siste 30 årene har det vært vanlig å beskrive personlighet med fem dimensjoner (personlighetstrekk). Denne «fem-faktormodellen» for personlighet har de siste årene blitt videreutviklet til Hexaco-modellen – ved å legge til faktoren ærlighet–ydmykhet.

De andre faktorene er justert litt, og modellen består av:

• ærlighet–ydmykhet
• emosjonalitet
• utadvendthet
• medmenneskelighet
• planmessighet og
• åpenhet.

OVERDREVEN SELVTILLIT. Ærlighet–ydmykhet er motsetningen til arroganse, mens utadvendthet kan være forbundet med overdreven selvtillit. Arroganse ligner også på dominansatferd, det vil si at man kontrollerer andre ved å avbryte den andre, snakke høyt og mye, og ignorere den andres utsagn eller argumenter. Ikke-verbal atferd kan være å ignorere den andre ved å se bort.

Det store spørsmålet er: Hvordan blir man arrogant? Et sentralt aspekt ved arroganse er forstyrret eller manglende informasjon og kunnskap. Alle mennesker bruker kognitive heuristikker – «kognitive snarveier» – for å forenkle informasjonen vi står overfor når vi fatter beslutninger. De fleste overestimerer egne sosialt ønskelige evner, som for eksempel intelligens og evne til å kjøre bil.

MANGLENE. Det som er typisk for arrogante personer, er mangelfull perspektivtaking og manglende evne til å se begrensninger i informasjonen de har – og i hvilken grad de har forstått informasjonen. Arrogante personer aksepterer i mindre grad råd fra eksperter. Personer med ekstreme politiske synspunkter kan ha tendens til sterkere opplevelse av overlegenhet.

For tiden er det stor tro på ledelse og viktigheten av gode ledere. Det er ikke alltid lett å skille mellom ledelse, besluttsomhet og arroganse. Kriterier for arroganse – inadekvat informasjonsinnhenting og inadekvat beslutningsprosess – kan være vanskelig å vurdere.

DJEVELENS ADVOKAT. Arroganse kan også prege grupper. Gruppetenking – «group think» – innebærer at alle medlemmene i en ledergruppe utvikler prosesser som gjør at de er enige og undertrykker opposisjon. Disse prosessene kan være felles grunnleggende antakelser og motiver, felles standarder for kvalitet og prioriteringer, og felles selvtilfredshet.

Gruppetenkning er en velkjent trussel mot gode beslutningsprosesser under kriser. Tiltak mot gruppetenking og arroganse i grupper er å oppnevne en «djevelens advokat» som får som oppgave å lete etter og påvise alternativ informasjon og fortolkninger.

RISIKOPERSONELL. Arroganse handler ikke bare om folk som er usympatiske. Arroganse handler om dårlige vurderinger basert på mangelfull informasjon og kan skape store problemer når det forekommer i helsevesenet.

Leger og sykepleiere som aldri trenger å dobbeltsjekke noe eller konferere med kolleger, utgjør høy risiko. I kriser må ledere balansere konflikten mellom adekvate beslutningsprosesser og enighet som alle stiller seg bak.

Det er mange eksempler på at arroganse er farlig under kriser.

Dagens Medisin 07/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen