Må vi ha en konflikt om menneskeverd og samfunnsnytte?

Den danske beregningsmodellen for investeringer i helse bør være til inspirasjon når Norge skal utarbeide en ny prioriteringsmelding. La eksperter i etikk og samfunnsberegninger diskutere – og se om dilemmaene kan løses.

Publisert
Andreas Berg

Kronikk: Andreas Berg, daglig leder og eier av Tailormade Consulting AS

DEN 1. NOVEMBER i år lanserte man i Danmark Beregninger i Sundhed (BIS), og jeg hadde gleden av å delta i en fullsatt og forventningsfull sal i Life science-huset i København. Hvorfor er dette relevant for Norge?

I et bredt samarbeid har man i Danmark, i løpet av kun to år, lyktes med å bygge en offentlig beregningsmodell for investeringer i helse, som tar med mange aspekter inklusivt samfunnsøkonomisk nytte.

UNDERSALG. Dette står i stor kontrast til helseminister Ingvild Kjerkols blogg i Dagens Medisin 17. juni i år. Der skriver hun at arbeidsevne ikke bør være en del av en prioriteringsmodell fordi det gir etiske problemer med hensyn til gode norske prinsipper om likeverd.

La oss holde menneskeverdet fortsatt like høyt i Norge, men passe på at investeringer i helsesektoren ikke taper i konkurransen med andre sektorer fordi man ikke har valgt å ta med den fulle nytten av investeringene

Det er flere aspekter til samfunnsnytte og produksjonsvirkninger enn arbeidsevne, men kort fortalt ser dagens prioriteringskriterier og helseøkonomiske modeller i helsesektoren i Norge på kostnader og nytte innenfor helsesektoren og for pasientene selv – inkludert livskvalitet og kvalitetsjusterte leveår. Menon Economics fastslo også i fjor at det er ulik praksis og prioritering av liv og helse i helserelaterte investeringer i Norge, og at med dagens helseøkonomiske modeller «underselges» helsevesenet med hensyn til nytten av å foreta helserelaterte investeringer nettopp i helsesektoren versus andre sektorer som eksempelvis samferdsel.

INVESTERINGSNYTTEN. BIS er gratis tilgjengelig og benytter danske helseregistre og annen nasjonal statistikk for å beregne effektene av investeringene. Disse investeringene kan være legemidler, men også mange andre typer helseinvesteringer. Under lanseringen holdt direktør Morten Frejl i paraplyorganisasjonen Danske Pasienter et innlegg rundt de etiske aspektene ved BIS-lanseringen i Danmark. Han uttrykte glede over at man i denne modellen «ser på dette som investeringer i helse. Hvis man kun ser på dette som utgift, får mange pasienter dårlig samvittighet og ser seg selv som en byrde som får kostbar behandling».

Ifølge Frejl er det viktig at helsevesenet utvikler gode modeller for investeringsnytten – ettersom det er skarp konkurranse om ressurser i det offentlige: Helsevesenet vil tape i denne konkurransen dersom de bredere samfunnsøkonomiske effektene av investeringene ikke skulle komme med.

Jeg vil nevne at BIS har mange områder som skal utvikles videre, men dette er tenkt som et beslutningsstøtteverktøy, og ikke sett på som noen fasit. Danske pasienter konkluderte i alle fall med at fordelene av modellen var større enn ulempene og svakhetene.

NYTTE – OG VERDI. Min opplevelse etter møtet i Danmark har vært at det er en risiko for at den norske debatten parkeres på et sidespor. Det er da virkelig stor forskjell på begrepene samfunnsnytte og menneskeverd? Samfunnsnytte er også effekter langt utover arbeidsevne.

Jeg husker veldig godt et møte jeg deltok i, sammen med Foreningen for muskelsyke (FFM). Her understreket man betydningen av å kunne bevege kun en finger. Med en finger kan man styre sin elektriske rullestol, og man kan bruke en Ipad. En behandling som forlenger tiden med bevegelse i bare en finger, vil ha stor betydning for den enkeltes pasient livskvalitet, for pårørende og venner, men også for samfunnet. Behovet for Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er som eksempel sannsynligvis mindre, og man er generelt mer selvhjulpen og hjemmeboende. Dette kan som eksempel gi samfunnsnytte i kommunesektoren.

I Norge skal vi være stolt over at vi ser alle liv som like verdifulle, og at vi har et høyt menneskeverd. Vi må samtidig kunne snakke om samfunnsnytte uten at det er stigmatiserende. Som danskene selv sier det: Produksjonsverdier og annen samfunnsnytte blir ikke borte selv om man velger ikke å inkludere det i modellene.

SE TIL DANMARK! Den nye danske BIS-modellen bør være til inspirasjon når man skal utarbeide en ny prioriteringsmelding. La eksperter i etikk og samfunnsberegninger få diskutere dette og se om ikke dilemmaene kan løses. Det er synd å vingeklippe en så sentral debatt, før arbeidet med en prioriteringsmelding i det hele tatt har startet.

La oss holde menneskeverdet fortsatt like høyt i Norge, men passe på at investeringer i helsesektoren ikke taper i konkurransen med andre sektorer – fordi man har valgt ikke å ta med den fulle nytten av investeringene.


Interessekonflikt/disclaimer:
Tailormade Consulting AS tilbyr bedriftsrådgivning for helseindustri i Norden. Artikkelforfatteren startet selskapet for fem år siden og har 25 års bakgrunn for legemiddelindustrien nasjonalt og internasjonalt, blant annet som tidligere daglig leder i MSD Norge, og opplyser at ingen sponsorer eller andre økonomiske krefter er koblet til denne kronikken.

Powered by Labrador CMS