Må flere dø av sult i norsk helsevesen?

Innlegg: Mandeep Kaur Bains, klinisk ernæringsfysiolog og leder av Kliniske Ernæringsfysiologers Forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF)

FREDAG 24. JANUAR leste vi i A-magasinet om en eldre kvinne som døde, underernært og dehydrert etter et rehabiliteringsopphold. Som kliniske ernæringsfysiologer er det provoserende å lese om hvordan helsetjenesten på nytt svikter på det aller mest grunnleggende.

Historien om den eldre kvinnen er ikke unik. Blant eldre sykehjemsbeboere er det mange som har vansker med å få i seg nok mat og drikke. Risikoen for underernæring er stor. Vi møter jevnlig syke eldre der alvorlig underernæring har oppstått som konsekvens av manglende ernæringskompetanse ved sykehjem rundt om i Norge.

Les også: Tåler du flere uverdige historier om eldre, Bent Høie?

MANGELFULLT. Regjeringen har lagt frem meldinger, handlingsplaner, innsatsområder, løft og plattformer. Reformer fulle av fagre ord og løfter: Likevel skorter det på tiltakene vi vet virker. Tilsyn og revisjoner fra hele landet har avdekket at mangelfull ernæringsoppfølging og mangel på kliniske ernæringsfysiologer utfordrer pasientsikkerheten. Leger og sykepleiere etterlyser mulighet til å rådføre seg og samarbeide med ernæringsfysiologer.

Ifølge opplysninger i en kronikk i Dagens Medisin oppgir norske fastleger knapt å ha tilgang på klinisk ernæringsfysiolog, mot rundt en tredel i de andre landene.

FØLGER IKKE RETNINGSLINJER. Helsedirektoratet har klare retningslinjer for hvordan ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten skal foregå, men disse blir ikke fulgt opp godt nok. Underernæring er fremdeles et stort problem, slik Kliniske Ernæringsfysiologers Forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF) har skrevet om i Dagens Medisin tidligere.

Regjeringen beskriver selv i Stortingsmelding 9 2019-20 om kvalitet og pasientsikkerhet at ernæringsarbeidet i tjenestene ikke holder god nok kvalitet, at det er stor variasjon og at utviklingen går for sakte.

I 2018 ble under halvparten av pasientene ved norske sykehjem vurdert for underernæringsrisiko. Av pasientene i risiko fikk bare halvparten egen ernæringsplan. Selv i sykehjem som følger pasientsikkerhetsprogrammet svikter det i evnen til å følge opp og gjennomføre ernæringstiltak, slik vi ser i A-magasinets reportasje.

MER ENN SMAK. Ernæringsarbeid innebærer langt mer enn gode måltidsopplevelser. God dialog og samarbeid mellom helsepersonell, pasient og pårørende, er avgjørende. Like viktig er det å vurdere forhold som påvirker behov og evne til å spise. Når en person har tygge- eller svelgeproblemer, må behov for sondeernæring vurderes, og ikke drøyes i en utdatert idé om at dette kan utsette pasienter for ubehag og uheldige konsekvenser! 

Underernæring reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet og økt dødelighet. Tilstrekkelig og riktig ernæring er grunnleggende for liv og avgjørende for å redusere risiko for andre pasientskader – fall, infeksjon og sår – for å tåle sykdom og for å tolerere krevende behandling og unngå komplikasjoner.

Det må forventes at norsk helsevesen evner å skille mellom apati og forvirring forårsaket av underernæring og dehydrering – eller om en pasient nærmer seg slutten av livet.

VIS HANDLEKRAFT! Nasjonal helse- og sykehusplan peker på behovet for å ta bedre vare på de mest sårbare gruppene; alle grupper i høy risiko for ernæringsutfordringer. Kvalitetsmeldingen behandles av Stortinget i disse dager. På trappene står også en ny nasjonal ernæringsstrategi for eldre som mottar tjenester i hjem og sykehjem.

KEFF har høye forventninger til at regjeringen nå viser handlekraft. Ernæringskompetansen i norsk helse- og omsorgstjeneste må styrkes. Den mest effektive måten å oppnå dette på, har regjeringen allerede selv beskrevet i primærhelsemeldingen: Å sikre at kliniske ernæringsfysiologer i kommunene må til for å nå målet om reduksjon i forekomst av underernæring.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 03/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen