Lytt til pasientene, Kjerkol!

Innlegg: Berit Hjelde Hansen, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom) og sertifisert søvnspesialist ifølge European Sleep Research Society

Bjørn Bjorvatn, leder av Nasjonalt kunnskapssenter for søvn ved Haukeland universitetssjukehus og professor ved Universitetet i Bergen, sertifisert søvnspesialist ifølge European Sleep Research Society

I DAGENS MEDISIN 13. desember henvendte leder Pål Stensaas i pasientorganisasjonen Søvnforeningen seg til statsråd Kjerkhol. Dette innlegget bør statsråden lese nøye – og svare ut. Stensaas omtale av status for søvnmedisin og tilbudet til søvnsyke pasienter er ingen overdreven skrekkbeskrivelse. Snarere tvert imot.

Hvorfor er søvnsykdommer så lavt prioritert, spør Søvnforeningen. Og det er et betimelig spørsmål.

NEDPRIORITERINGEN. Vi tilbringer cirka 30 prosent av vår levetid i søvn – en helt særegen fysiologisk tilstand der livsviktige fysiologiske prosesser foregår. Samtidig er krav til kunnskap om denne tilstanden – som er helt avgjørende for fysisk og psykisk helse og som altså opptar en tredel av livene våre – helt utelatt i retningslinjer for utdanning av helsepersonell. Krav til kunnskap om sykdommer som rammer søvnen, er også fraværende i retningslinjer for legers spesialisering, slik at selve kunnskapsgrunnlaget – fagområdet søvnmedisin – blir nedprioritert.

Søvnsykdommer er mer enn å sove dårlig og føle seg «uggen» på dagtid, slik de fleste av oss har opplevd. Kronisk insomni – langvarig vansker med innsovning og/eller opprettholdelse av søvn med nedsatt dagfunksjon som resultat – rammer femten–tyve prosent av alle voksne personer i Norge. Sykdommen gir økt sykefravær og redusert arbeidsdeltakelse og kan også signalisere debut av psykiske lidelser.

BETYDELIG FUNKSJONSSVIKT. Døgnrytmelidelser som særlig rammer unge – opptil ti prosent av elever i videregående skole, ifølge en norsk undersøkelse – bidrar til at unge mennesker ikke kommer seg på skolen/ikke får læringsutbytte/dropper ut av skolen. Ubehandlet søvnapne er en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer og tidlig død, og mange pasienter med hypersomnisykdommer, eksempelvis narkolepsi, har betydelig funksjonssvikt og store problemer med å klare dagliglivets utfordringer.

Stensaas beskriver utfordringene pasienter med søvnsykdommer har med tilgang til rett diagnostikk, behandling og oppfølging. Vi, de nasjonale kompetansesentrene for søvnsykdommer (SOVno) og spesifikt for pasienter med de alvorlige hypersomnisykdommene, (NevSom) kan bekrefte denne beskrivelsen. Vi vet at kapasitet og kompetanse om utredning, behandling og oppfølging innen søvnmedisin ikke er likt fordelt utover landet. Vi vet også at uførhet og manglende gjennomføring av utdanningsløp kunne ha vært unngått med bedre tilgang på utredning, behandling og tverrfaglig oppfølging. For pasienter med hypersomnier, som ofte må vente i årevis på rett diagnose og behandling, medfører dette at mange faller ut av skole/utdanningsløp og blir stående utenfor arbeidslivet.

KOMPETANSEN MÅ SIKRES. Vi har kommet langt med forståelse av betydning av fysisk aktivitet og ernæring for helsen vår – nå er det på tide å sette fokus på søvn og søvnsykdommer. Ett viktig steg på veien er at den nasjonale kompetansetjenesten for søvnsykdommer i Bergen får fortsette som nasjonalt kunnskapssenter. Neste skritt må være å sikre at helsepersonell i Norge får tilstrekkelig kunnskap om søvn og søvnsykdommer i sin utdanning, og at søvnpasienter i Norge får tilgang til utredning, behandling og oppfølging i henhold til europeiske anbefalinger – uavhengig hvor i landet de bor.

Søvnmedisin er et tverrdisiplinært fagområde, hvor sykdommer som hører inn under ulike medisinske spesialiteter kan ha like symptomer, men skyldes forstyrrelser av søvn/våkenhetsregulering av ulike årsaker, og som krever helt ulik utredning og behandling. Det er derfor viktig at søvnmedisin og søvnsykdommer blir integrert i utdanningen av alt helsepersonell slik at tilstandene oppdages – og at tverrfaglig utredning, behandling og oppfølging kan tilbys av helsepersonell med søvnmedisinsk spesialkompetanse.

TA DISSE GREPENE, KJERKOL! Hvilke grep bør helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) ta?

• Statsråden må lytte til pasientene og til fagpersoner med kompetanse på søvnmedisin.
• Søvnhelse må inn i de nasjonale retningslinjer for helsefagutdanningene på lik linje med fysisk aktivitet og ernæringskunnskap.
• Spesialistutdanningen for leger i alle disipliner må omfatte søvn og søvnsykdommer.
• Utdanningsløp for søvnmedisinsk subspesialisering bør utformes.
• Rettighetene til pasienter med søvnsykdommer må beskrives i nasjonale prioriteringsveiledere, pakkeforløp eller andre normerende produkter.
• Helseforetakene bør få i oppdrag å organisere tverrdisiplinære/tverrfaglige søvnmedisinske sentre, slik det er i andre europeiske land.

Referanser:
1) Pallesen S, Sivertsen B, Nordhus IH, Bjorvatn B. «A 10-year trend of insomnia prevalence in the adult Norwegian population». Sleep Medicine 2014; 15: 173-179.
2) Saxvig IW, Pallesen S, Wilhelmsen-Langeland A, Molde H, Bjorvatn B. «The prevalence and correlates of delayed sleep phase in high school students». Sleep Medicine 2012; 13: 193-199.
3) Jennum P & Kjellberg J. «Health, social and economical consequences of sleep-disordered breathing: a controlled national study». Thorax  2011 Jul;66(7):560-6. 
4) Nordstrand et al. «Changes in quality of life in individuals with narcolepsy type 1 after the H1N1-influenza epidemic and vaccination campaign in Norway: a two-year prospective cohort study».
5) Berling Grande R, Viste R, Aker M, Knudsen Heier S. Årsrapport 2021 for Norsk medisinsk kvalitetsregister for narkolepsi og beslektede søvnsykdommer (Norsk narkolepsiregister (NNR)

Ingen oppgitte interessekonflikter