Lovforslag svekker retten til helsehjelp

Olav Molven, jurist og førsteamanuensis ved Diakonhjemmet høgskole
Hans-Petter Næss, overlege ved Sykehuset Vestfold

REGJERINGEN HAR i vår foreslått endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Forslaget behandles nå av Stortinget. Departementet har markedsført dette som å gi pasientene bedre rett til helsehjelp; utredning og behandling.

Pasientenes rett til å få raskt ferdig utredet, eller avklart, sin helsetilstand, blir imidlertid dårligere. Retten til å få en bestemt bindende frist for når behandling (for eksempel operasjon) skal skje, faller reelt sett bort. Dette er underkommunisert av departementet.

DAGENS RETTIGHETER. Da pasientrettighetsloven ble vedtatt, uttalte sosialkomiteen i Stortinget om retten til vurdering: «Pasientene skal få «avklart» sin helsetilstand innen 30 virkedager – seks uker – etter mottatt henvisning fra allmennlege. Ved mistanke om alvorlig sykdom, eksempelvis kreft, skal det skje innen 15 virkedager».

I praksis blir cirka 90 prosent av alle pasienter som henvises fra allmennlege til sykehuset, utredet (videre) fordi der for uavklart helsetilstand.

Lovens hovedregel er at sykehuset skal ha vurdert pasientene, definert som «avklart» – utredet og diagnostisert helsetilstanden – innen 30 (15) dager. De skal da også bli forelagt eventuelt opplegg for og seneste tidspunkt for behandling. Dette tidspunktet settes ut fra hva som er faglig forsvarlig og binder sykehuset rettslig.

UNNTAK. Fra regelen gjelder ett unntak: Noen pasientgrupper har helsetilstander som det av medisinske grunner sannsynligvis trengs mer enn 30 (15) dager å avklare; for eksempel prøving av tiltak over lengre tid før diagnose kan settes. Da skal det i stedet gis tidspunkt for start av utredning. Dette skal settes ut fra hva som er faglig forsvarlig, og er rettslig bindende.

Unntaket fra 30-/(15)-dagersfristen gjelder få pasienter. Det skyldes at helsetilstanden til de aller fleste lar seg avklare medisinsk i løpet av 30 (15) dager. Pasienter med eksempelvis mistanke om kreft i tykk- eller endetarmen har krav på å bli ferdig utredet innen 15 virkedager fordi det medisinsk er fullt mulig.

Sykehuset kan aldri bruke manglende kapasitet – mangel på personell eller utstyr – som grunn til å la være å få utredet og behandlet pasientene innenfor fristene.

ENDRINGER I RETTIGHETENE. Lovforslaget inneholder ingen siste frist for når helsetilstanden skal være avklart, det vil si når utredning skal være fullført. I lovforarbeidene sies det at pasientene i løpet av ti dager bør få oppgitt et tidspunkt for når helsehjelpen - i praksis utredningen - skal starte. Det er ikke bindende. Sykehuset kan senere forskyve det som de måtte ønske.

Pasientene skal imidlertid samtidig få beskjed om når utredningen senest vil starte, og som binder Dette er en ytre frist, og som er senere enn den ikke bindende fristen. Disse tidspunktene kan settes langt frem i tid, bare de ikke er uforsvarlig sene.

Pasientene får heller ikke lenger en bindende tid for når selve behandlingen starter. En eventuell tid som sykehuset måtte ha oppgitt for dette, binder ikke.

HVA BESTÅR RETTSTAPET I? Pasientene mister kravet på å få avklart (utredet) helsetilstanden innen en frist på 30 (15) dager, et krav som riktignok heller ikke nå alltid blir oppfylt i praksis. De får bare et krav om å få startet utredning innen en individuell frist som sykehuset setter, og som kan være på mange måneder, eventuelt år, frem i tid. Det er en stor forskjell.

Pasientenes andre klare tap er at de aller fleste, cirka 90 prosent, ikke lenger får noen bindende tid for når de senest skal få behandlingen. Tidligere skulle de ved endt utredning få oppgitt dette i løpet av 30 (15) dager. Siden de ikke lenger kan påberope seg en bindende tid for behandling, kan heller ikke noe slikt fristbrudd påberopes.

RETT TIL INFORMASJON. Pasientene skal «isteden», innen ti dager etter henvisning, få informasjon om når de skal få helsehjelp, i praksis når utredning skal starte.

Reelt er dette lite nytt. Slik informasjon får pasientene også i dag i gjennomsnitt fem–seks dager etter henvisningen på grunn av utredningsfristen på 30 (15) dager.

HVEM VINNER PÅ FORSLAGET? Ordningen medfører at sykehusene får stor fleksibilitet i tid for start av utredning og behandling. Fristene for utredning skyves mye lenger ut i tid. Og de aller fleste pasientene får ikke bindende tid for når behandlingen skal gis, med risiko for fristbrudd. I realiteten tilpasses ordningen en sykehuspraksis som til dels er etablert på tvers av loven. Pasientene er taperne, noe Kreftforeningen og andre har påpekt. Har Stortinget skjønt dette?

Lovendringen vil lett medføre at folk som har tilgang og økonomi, i økende grad kommer til å kjøpe private helsetjenester for å bli raskere utredet og behandlet. I praksis vil dette føre til forsterket ulikhet mellom pasienter i by og bygd og mellom pasienter med god og dårlig økonomi.
Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2013