Loven må pålegge ansettelser av kliniske ernæringsfysiologer

Kronikk: Elise Marlen Paulsen, masterstudent i klinisk ernæring ved UiT – Norges arktiske universitet

TIDLIGERE I ÅR fortalte Aftenposten historien om Marie-Louise von Heimburg Graf (91), som døde dehydrert og underernært etter bare 47 dager på et bo- og omsorgssenter.

91-åringens historie er dessverre ikke unik. Ved norske sykehjem varierer forekomsten av underernæring mellom 20 og 60 prosent. Dette innebærer at minst hver femte beboer er underernært.

KOMPETANSEN. Helt siden Bent Høie (H) i 2013 ble helse- og omsorgsminister i Erna Solbergs regjering, har Helsedirektoratet anbefalt kommunene å ansette kliniske ernæringsfysiologer, spesialister innen ernæring. De fleste kommunene har ikke fulgt dette rådet.

Sykepleiere og leger sier de mangler kunnskap for å identifisere og behandle sykdomsrelatert underernæring. Sykepleierne opplever samarbeidet med kliniske ernæringsfysiologer som nyttig, men at det er for få av dem, og at de er for travle.

Legene sier at ernæringsbehandlingen av pasienter ikke ivaretas godt nok, blant annet på grunn av mangel på ressurser og kliniske ernæringsfysiologer.

BEHOVET. I rapporten «Ernæring i helse og omsorgstjenesten», utgitt av Helsedirektoratet i 2017, står det følgende: «Det er behov for en bedre tilgjengelighet av fagpersoner med klinisk ernæringskompetanse, særlig i kommunene. Dette blant annet for veiledning ved spesielle utfordringer i ernæringsarbeidet og for å sikre kontinuitet i oppfølging av utskrevne pasienter fra sykehus».

Rapporten påpeker at det bør være en klinisk ernæringsfysiolog per 10.000 innbygger.

RISIKOEN. I tillegg til at minst hver femte beboer i norske sykehjem og hjemmebaserte tjenester er underernært, har nesten 50 prosent av de andre beboerne i norske sykehjem risiko for å bli underernært. I de hjemmebaserte tjenestene har 40 prosent ikke fått kartlagt sin ernæringsstatus. Andelen av dem med risiko for undernæring kan derfor være mye høyere.

Likevel finner du kun rundt 50 kliniske ernæringsfysiologer ansatt i primærhelsetjenesten i hele Norge, Bent Høie. Det innebærer at kostholdsrelaterte sykdommer og ernæringsrelaterte problemer som kan utredes, behandles eller forebygges på et tidlig stadium, ikke blir tatt på alvor før pasientene må henvises til sykehuset.

VERDIGHETEN. Dette handler om liv og død. Det handler også om en verdig alderdom. I tillegg til økt dødelighet, flere sykehusinnleggelser og forlenget liggetid, gir underernæringen økt infeksjonsfare, redusert sårtilheling og rekonvalesens. For ikke å snakke om dårlig livskvalitet.

Bent Høie; du vet at helse- og omsorgstjenesteloven sier at kommunene skal sørge for at den enkelte pasient eller bruker får et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Som helse- og omsorgsminister har du ansvar for å sikre at kommunene styrker den faglige kompetansen, som igjen fører til et verdig behandlingstilbud.

NØDVENDIG LOVREGULERING. Dette kan du som helsestatsråd få til ved å lovpålegge kommunene til å ansette kliniske ernæringsfysiologer, den eneste kliniske autoriserte yrkesgruppen innenfor ernæring. Og du kan sørge for at det følger penger med lovpålegget, slik at kommunene får råd til å gi det tilbudet som trengs.

Hva sier du, Bent Høie? Er det ikke på tide at helse- og omsorgstjenesteloven inkluderer kliniske ernæringsfysiologer – i tillegg til lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog?

Er det ikke på tide at våre eldre får en verdig avslutning på livet, en avslutning hvor de ikke dør av underernæring?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 10/11-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen