Lokalsykehuset – viktig for befolkningen og helsetjenesten

Kronikk: Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF

NYLIG KOM rapporten «Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2019». Det viktigste var ikke at Helse Midt-Norge RHF ligger statistisk signifikant over gjennomsnittet for de regionale helseforetakene på seks av ni pasienterfaringsindikatorer, men at hvert enkelt sykehus i Midt-Norge er opptatt av pasientenes erfaringer for å bedre spesialisthelsetjenesten.

I regionen ligger Volda sjukehus på topp med tilsvarende seks pasienterfaringsindikatorer over gjennomsnittet.

ENTUSIASME. Volda sjukehus er en svært god representant for lokalsykehusene i Norge. Her er det stor entusiasme blant ansatte for å gi befolkningen et kvalitativt best mulig tilbud, et godt og systematisk arbeid for å sikre rekruttering av ansatte, og ikke minst en solid forankring i lokalsamfunnet. Det er vanskelig å besøke Volda sjukehus uten å reise derfra i godt humør, og derfor er det ikke overraskende at pasientene er svært godt fornøyde med oppholdet sitt.

Nå skårer de mindre lokalsykehusene, definert som akuttsykehus, jevnt over bedre enn de store akuttsykehusene og regionsykehusene.

KVALITET. Lokalsykehusene er viktige for å sikre spesialisthelsetjeneste nær befolkningen i distriktene og byene utenfor de store regionsentrene. Historisk har det vært en reduksjon i antallet lokalsykehus både i Norge og internasjonalt. Begrunnelsene har vært ulike; som pasientvolum, kompetansebehov, bærekraftige vaktordninger, pasientsikkerhet, kvalitet og økonomi. Nasjonal helse- og sykehusplan har slått fast hvilke akuttsykehus vi nå skal ha i fortsettelsen.

Vi er opptatt av å sikre kvaliteten på pasientbehandlingen ved sykehusene i Norge, og det er viktig for befolkningen å vite at lokalsykehusene leverer god nok kvalitet i forhold til større sykehus. Det finnes data som viser at volum kan være viktig for enkelte prosedyrer og inngrep, og derfor har vi sentralisert for eksempel kreftkirurgi, mens på andre områder viser gjennomgang av kvalitetsregistre og praksis like god kvalitet på mindre sykehus.

Pasienterfaringene er også et gyldig perspektiv for å beskrive opplevd kvalitet.

INFRASTRUKTUREN. For å møte utfordringene fremover, trenger vi sterke lokalsykehus som har både infrastruktur og økonomi til å sikre befolkningen god spesialisthelsetjeneste, og som kan være attraktive arbeidsplasser for ansatte. Det nytter ikke å konkurrere med de store sykehusene hvis ikke neste generasjon helsearbeidere ser at vi satser på sterke miljøer – og en bredde på lokalsykehusene som oppleves faglig relevant.

Den internasjonale trenden viser at det er ønskelig å flytte spesialisthelsetjenester ut fra sykehusene og nærmere befolkningen, og det gjør ikke lokalsykehusene mindre viktig som base for kompetanse og rekruttering.

Det er en klar forventning om at de større sykehusene tar ansvar for å bidra til at lokalsykehusene lykkes. Det handler om å samarbeide om både grunnutdanning og spesialistutdanning samt å dele kompetanse, men også om å være på tilbudssiden med å sikre at faglig stimulerende utfordringer består lokalt, at forskning og innovasjonsaktivitet øker, at de stiller opp i vanskelige perioder og at raushet preger relasjonen.

HØY OVERLEVELSE. Sykehusene i Norge leverer jevnt over gode tjenester med gode resultater og høy overlevelse for dem som innlegges. I fjor så vi nærmere på alle akuttinnleggelser i 2018–2019 for hele landet. Det var mer enn én million innleggelser, og tallene viste at 96,7 prosent levde 30 dager etter innleggelsen. Det er utrolig gode tall i forhold til hva jeg opplevde som nyutdannet lege på 1980-tallet.

Vi så også på forskjeller i 30-dagers overlevelse; om pasientene var innlagt akutt i et regionsykehus, ved stort akuttsykehus eller på et akuttsykehus slik inndelingen er mellom sykehus i Nasjonal helse- og sykehusplan. Tallene kan ikke sammenlignes direkte – selv om vi i analysene korrigerer for alder, kjønn, diagnose (DRG) og avstand fra sykehus- fordi de større sykehusene, som også er store lokalsykehus, mottar andre pasientgrupper på grunn av spesialfunksjoner, og at det finnes forhold vi ikke korrigerer for.

30-dagers overlevelse etter akuttinnleggelse ved et regionsykehus i 2018–2019 var på 97,4 prosent (247.900 innlagt/6509 døde). I et stort akuttsykehus var den på 96,5 prosent (658.333 innlagt/22992 døde), og på akuttsykehus var den på 96,4 prosent (144.992 innlagt/5159 døde).

GODE NETTVERK. I stort viser dette at pasienter som innlegges akutt ved norske sykehus, har tilsvarende 30-dagers overlevelse selv om regionsykehusene skiller seg litt ut med noe større overlevelse. I disse tallene ligger det at pasienter som trenger regionale- eller spissfunksjoner, blir sendt videre fra mindre akuttsykehus. Pasienter som var på flere sykehus i løpet av pasientforløpet, ble registrert der mest behandling ble gitt.

Utfordringen vår som ledere i spesialisthelsetjenesten er å sikre fortsatt kompetanse, infrastruktur og rekruttering til de mindre sykehusene, og at de som jobber der, opplever at de verdsettes til beste for pasientene i regionene.

For å få til dette, må vi hele tiden arbeide for å utvikle samarbeidsrelasjonene mellom sykehusene og etablere gode faglige nettverk. Ett eksempel på dette er at Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs hospital nå har felles klinikk for bildediagnostikk. Slik kan vi sikre gode pasienterfaringer også etter at du er behandlet ved ditt lokalsykehus – i Volda eller et annet sted.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 01/02-utgaven