Livreddende samarbeid om langtkommen kreft

Innlegg: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI)
Veronika Barrabés, daglig leder i Novartis Norge
Erlend Ragnhildstveit, direktør for forskning og utvikling i Thermo Fisher Scientific

NOEN PASIENTER med langtkomne alvorlige leukemier og lymfomer kan nå behandles med det som trolig er starten på en helt ny medisinsk æra; celle og genterapi. Celle- og genterapien CAR-T ble godkjent for bruk hos barn i norske sykehus rett før jul, og er blitt til takket være et utrolig viktig norsk partnerskap og unik norsk ekspertise og teknologi. CAR-T-terapien er godkjent for behandling av visse former for langtkommen leukemi og lymfom, og mange pasienter som ikke lenger har gode behandlingstilbud, kan få en ny sjanse til å bli kreftfrie.

Den amerikanske onkologiforeningen, ASCO, utnevnte CAR-T cellebehandling til årets fremskritt i 2017. Behandlingen går ut på at såkalte T-celler fra immunforsvaret tas ut av den kreftsyke kroppen. T-cellene blir deretter sendt til et laboratorium, der de blir genetisk modifisert til å gjenkjenne kreftceller. Etter multiplisering i laboratoriet injiseres de tilbake i pasienten, og T-cellene kan nå gjøre en livsviktig jobb: angripe og drepe kreftceller.

SAMSPILLET. Også selve utviklingsprosessen av denne behandlingen har vært et lite eventyr – der en rekke offentlige og private aktører har vært avhengige av hverandre for å komme i mål:

• Legemiddelselskapet Novartis er ansvarlig for utviklingen av CAR-T celle og genterapien, og selskapet har hatt kliniske studier gående i mange år. Mange millioner kroner har blitt investert i forskning også i Norge.

• Avdeling for tidlig fase-utprøvende kreftbehandling ved Radiumhospitalet ble i 2015 valgt ut til å være ett av få sentre i Europa som Novartis samarbeidet med for å gjennomføre kliniske studier på behandlingen. Steinar Aamdal, professor og leder for Utprøvingsenheten, var sentral for å få startet det hele, og han samarbeidet med onkologene ved Barneavdelingen ved OUS Rikshospitalet og ved voksenavdelingen på OUS Radiumhospitalet. Til og med barn fra Finland kom til Norge for å få denne behandlingen.

• Cellelaboratoriet ved Radiumhospitalet har også en viktig rolle, og celle og genterapimiljøet i og rundt Radiumhospitalet er en av de mest avanserte helseteknologiklyngene vi har i Norge. Dette er et foregangseksempel på hvordan alle aktører i industri, helsevesen og myndigheter i samarbeid har gjort Norge til destinasjon for utvikling av morgendagens behandling.

UGELSTAD-KULENE. Bioteknologiselskapet Thermo Fisher Scientific, som har lokaler på Lillestrøm og ved Radiumhospitalet, har utviklet en viktig muliggjørende teknologi for CAR-T behandlingen, nemlig Dynabeads, også kjent som magnetiske Ugelstad-kuler. Thermo Fisher har gjort en avansert videreutvikling av de norske Ugelstad-kulene og har vunnet flere priser for sitt arbeid, blant annet Forskningsrådets innovasjonspris i 2017 og Teknisk Ukeblads Norwegian Tech Awards. Sistnevnte med begrunnelsen «Vinneren har en teknologi som redder liv.».

I 2018 ble virksomheten kåret til Norges smarteste industribedrift, blant annet for innovasjoner på ny DNA sekvenseringsteknologi som brukes innen kreftdiagnostikk.

VINN VINN-SITUASJON. Statens legemiddelverk (SLV) var også en viktig rådgiver og tilrettelegger for oppstart av de kliniske studiene og forvalter av det omfattende regelverket for genterapier. Som anerkjennelse for sin kompetanse ble SLV også utnevnt til faglig å utrede registreringen av CAR-T teknologien på vegne av det europeiske legemiddelverket, EMA.

• Oslo Cancer Cluster er, og har vært, en meget viktig faktor for å skape kultur for samhandling mellom privat, offentlig og akademisk sektor i dette miljøet. 

• Norske og nordiske pasienter – små og store - som har takket ja til å delta i de kliniske studiene, har dermed også bidratt til godkjenningen av teknologien.

Dette er en vinn vinn-situasjon for alle involverte. Og slike historier kan vi få flere av i Norge dersom vi legger til rette for det. Norsk helsenæring, som allerede kan vise til flere internasjonale suksesser, og som allerede står for betydelig verdiskaping, kan bli en vekstnæring med globalt potensial. Et næringsliv med sterke og innovative bedrifter som utnytter nyvinninger fra forskningsmiljøene er en forutsetning for et godt helse- og velferdstilbud i fremtiden, samtidig som det gir muligheter for ny næringsutvikling.

TETTERE INTEGRASJON. Celle og genterapimiljøet i og rundt Radiumhospitalet er en av de mest avanserte helseteknologiklyngene i Norge, og er et foregangseksempel på hvordan alle aktører i industri, helsevesen og myndigheter i samarbeid har gjort Norge til destinasjon for utvikling av morgendagens behandling. Vi tror at verdiskapingen i celle- og genterapiklyngen kan akselerere ytterligere dersom vi satser enda mer på dette som et nasjonalt senter for celle- og genterapi, med enda tettere integrasjon mellom sykehus og private bedrifter – og med enda større internasjonale ambisjoner enn i dag.

Ambisjonen må være å skape flere oppstartbedrifter, være lokasjon for bedrifter med produksjon og prosessutvikling og å få flere kliniske studier til Norge. Vi tror også at fremtidens behandling vil bli enda mer spesialisert, og at flere kliniske studier derfor kan gjennomføres på tvers av landegrenser. Da må vi ha klar ambisjon om å være så gode at nordisk-regionale studiesentre kan legges til Norge.

En muligens enda mer ambisiøs og verdiskapende ambisjon er å kunne tiltrekke seg pasienter fra utlandet til behandling her i Norge, også etter at de kliniske forskningsstudiene er ferdige.

ET KRONEKSEMPEL. Helseindustri er en viktig fremtidig næring for Norge, og regjeringen jobber for tiden med en helsenæringsmelding. Under konferansen Helse og fremtid kan du høre mer om hvordan CAR-T-terapien ikke bare ble en redning for mange pasienter, men også ble til en industrihistorie i Norge – et kroneksempel på hvordan alle aktører i industri, helsevesen og myndigheter i samarbeid har gjort Norge til destinasjon for utvikling av morgendagens behandling.

Det viktige spørsmålet nå er: Hvordan kan Norge gjenskape flere tilsvarende industrihistorier?

Interessekonflikt/disclaimer:
1) Legemiddelindustrien (LMI) er bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge. De 61 medlemsbedriftene i LMI har i underkant av 4000 ansatte i Norge og representerer over 80 prosent av legemiddelomsetningen.
2) Novartis er et globalt legemiddelfirma med cirka 140.000 ansatte og tilbyr legemidler innenfor en rekke terapeutiske områder. Novartis Norge holder til i Nydalen i Oslo.
3) Thermo Fisher Scientific er et multinasjonalt bioteknologiselskap med cirka 70.000 ansatte i over 50 land. I Norge holder selskapet til i Oslo og på Lillestrøm og utvikler kulebaserte produkter for forsknings-, diagnostikk- og biofarma-markedet.