Lege + farmasøyt = usant

Kronikk: Tor Atle Rosness, lege og seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet (FHI)

DE ALLER FLESTE har vært innom et apotek i løpet av livet – enten de må eller ikke. De med kroniske sykdommer legger turen innom minst et par ganger i året, og alvorlige syke pasienter tar turen flere ganger i løpet av en måned.

De færreste vet imidlertid hvem som er farmasøyt på et apotek fordi det eneste som skiller personalet fra hverandre, er indiskre navneskilt med yrkestittel på brystet til personen bak skranken. Som kunde rekker man sjeldent å lese hva som står på dette navneskiltet – mens man venter på å hente ut reseptbelagte medisiner som er skrevet ut av en lege.

Man trår ut av legekontoret som pasient – og går inn i et apotek som kunde.

FORSKJELLEN. Det er en monumental forskjell mellom å være pasient og kunde. Alle leger skal ha et uhildet forhold til industrien. Leger skal ikke tjene penger på å forskrive spesifikke typer av medisiner eller annet utstyr til pasienter. Fastleger får betalt per takst og konsultasjon, ikke for antallet resepter som blir skrevet ut – eller for å velge en legemiddelprodusent over en annen.

Apotekene forveksler derimot pasienter med kunder når de tilbyr flere oppgaver som tradisjonelt har vært tilknyttet leger, for eksempel gjennom oppfølgingssamtaler i Medisinstart.

UBEHAGET. Det er en naturlig utvikling at ulike sjikt i helsevesenet får nye roller, som at sykepleiere nå gjør det leger gjorde for over 20 år siden. Men dette forutsetter tillit til dem som overtar oppgavene.

Utvekslingen mellom farmasøyt og kunde skjer nemlig ikke i en nøytral arena, men hvor det tilsynelatende kan selges humbug og bedrives kvakksalveri. Lege og forfatter Kaveh Rashidi tok nylig bladet fra munnen og ga en oppriktig beskrivelse av hvordan han reagerte – både som kunde og bekymret fastlege – på at apotekene legger lite skjul på deres intensjon om profitt gjennom suspekt mersalg.

Det er ikke bare fastleger som reagerer på praksisen. Noen apotekfarmasøyter kjenner selv på ubehaget av å selge allslags produkter uten at de har godt nok vitenskapelig dokumentert effekt – og at skruppelløse salgspraksiser går utover egen helse og rekruttering til farmasistudiet. Hvorfor endres ingenting da?

«SMØRETURENE». Mange fastleger nekter å ta imot en kulepenn med selskapslogo eller høre på en presentasjon fra en legemiddelrepresentant i lunsjen om en ny pille på markedet – for ikke å bli stemplet som «påvirkbar» og være i lomma på kommersielle aktører. Slik har det ikke alltid vært. Fastleger fikk ferdigbetalte turer til utlandet hvor alle kostnader var dekket av legemiddelfirmaer. Det vitenskapelige programmet, som var den offisielle grunnen for slike «smøreturer», ble knapt lagt merke til av sponsede gjester. Dette var en uholdbar praksis, og Legeforeningen tok affære og fikk en slutt på slik grad av kommersiell påvirkning.

Reglene er betydelig skjerpet. Det er bra, for når leger ønsker å være mer selger enn upartisk behandler enten det er for egne tvilsomme produkter, eller når de tar en høyt betalt jobb i et legemiddelfirma, kan de miste sin faglige troverdighet og nødvendige nøytralitet. Det bør ikke være andre standarder for farmasøyter.

NY START? Når man kommer inn i et apotek, burde det være umiddelbart klart for alle kunder hvem som er farmasøyt – og hvem som er apotektekniker eller annen selger. Det er vel ikke bred politisk oppslutning om at slike roller i et apotek skal blandes i den grad det skjer i dag?

Når farmasøyter blir dyktige kremmere i egne apotek, mister de ikke faglig troverdighet hos kolleger. De får faktisk anerkjennelse for positive driftsresultater. Medisinstart skal for eksempel utvides til kunder med type 2-diabetes, men mer viktig enn at dette skjer, er en ny start hvor apotekene feier for egen dør.

Sykehusleger og kliniske farmasøyter gjør unektelig mye bra sammen på en felles arbeidsplass hvor det utvises gjensidig forståelse for hverandres roller. Om slik kollegial respekt skal gjelde også mellom fastleger og apotekfarmasøyter, må det satses mer på vitenskap enn profitt hos sistnevnte.

Tilleggsinformasjon: Forfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men presiserer at meningene i artikkelen er hans egne, og ikke et uttrykk for arbeidsgivers synspunkter.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 07-utgaven