Kunnskapsløst om kunnskap fra helse- og omsorgsministeren

Debatt: Claire Glenton, professor og Hans Lund, professor ved Høgskulen på Vestlandet, m.fl.

FOLKEHELSEINSTITUTTET MÅ kutte kraftig i budsjettene sine. Nylig ble det kjent at det går utover Helsebiblioteket, som svekkes betraktelig allerede fra 1. januar.

Helsebiblioteket gir gratis digital tilgang til oppslagsverk, retningslinjer for utredning og behandling av sykdommer, databaser og andre kunnskapsressurser for norsk helse- og sosialpersonell, studenter, forskere og andre innbyggere. Biblioteket er svært viktig for helse- og sosialpersonell og studenter som skal holde seg faglig oppdatert og ta kunnskapsbaserte beslutninger sammen med pasienter og brukere.

STREVER. På forskning.no kunne vi for kort tid siden lese at sykepleiere strever med å holde seg faglig oppdatert, noe som ifølge helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol «i verste fall går ut over pasientsikkerheten». I Aftenposten i november uttrykte hun en lignende bekymring for pasienter i psykisk helsevern. Her kobler hun stor variasjon i pasientbehandling til manglede kunnskap blant fagfolk.

Til forskning.no sier Kjerkol at regjeringen derfor vil «styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helsetjenester». Det forutsetter «at fagfolkene har tid, ressurser og gode støttesystemer rundt seg, slik at de kan holde seg faglig oppdaterte. Det forutsetter også at de har tilstrekkelig med kunnskap og kompetanse om kliniske studier med seg gjennom utdanningen sin». Hun presiserer at regjeringen «jobber langs flere spor for å få dette til».

UFORSTÅELIG. Det er derfor helt uforståelig at tjenestene i Helsebiblioteket nå kuttes kraftig ned. Som et resultat av regjeringens nedskjæringer vil fagfolk og studenter ha svært begrenset tilgang til sentrale kunnskapskilder, og det blir mer krevende å holde seg faglig oppdatert.

Det svekker også muligheten til å drive kunnskapsbasert utdanning av helse- og sosialpersonell, noe vi som jobber på Høgskulen på Vestlandet (HVL) er sterkt bekymret for. Det er vanskelig å forstå hvilket spor regjeringen jobber etter her, annet enn et feilspor.

UMIDDELBAR EFFEKT. Ved HVL uteksaminerer vi hvert år 4.500 kandidater som løser viktige samfunnsoppgaver, også innenfor helse- og sosialsektoren. Målet om å jobbe kunnskapsbasert står sterkt i utdanningene.

Denne uken har vi varslet studentene om at de kan miste tilgang til disse sentrale kunnskapskildene. Dette vil ha en umiddelbar effekt på pensum, undervisning og studentoppgaver. På lang sikt risikerer vi å uteksaminere fagfolk som ikke har nødvendig kompetanse i å finne eller bruke forskningsbasert kunnskap.  

KONSEKVENSER. Kuttene i Helsebiblioteket vil også få konsekvenser for Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest. Det er en satsing vi har på Vestlandet der ni kommuner og syv forskningsinstitusjoner samarbeider om å styrke forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling i helse- og omsorgstjenestene. Målet er at innbyggerne skal få de beste kunnskapsbaserte tjenestene.

I dette arbeidet er Helsebiblioteket helt sentralt for å ha tilgang til oppsummert forskning, som igjen brukes som grunnlag for viktige beslutninger og politikkutforming i kommunene. Dette arbeidet vil nå svekkes.

TO LØSNINGER. I likhet med andre norske høyskoler og universitet, helseforetak og kommuner, står HVL nå ovenfor to mulige løsninger:

1) å akseptere at fagfolk, studenter, forskere og andre innbyggere må greie seg med færre kilder og at kunnskapsgrunnlaget for beslutninger blir svekket, eller

2) å inngå individuelle og kostbare abonnementsavtaler med leverandørene.
Den første løsningen går imot alt vi som kunnskapsnasjon står for. Koronapandemien har til de grader vist oss hvor viktig kunnskap er.  

DYRERE. Den andre løsningen innebærer at de statlige organisasjonene må inngå individuelle avtaler, noe som er mye dyrere enn om Helsebiblioteket forhandler felles avtaler for alle slik de har gjort til nå. Denne løsningen vil også gi ulik tilgang for institusjoner og helseforetak, ut fra hvem som har penger til å betale for det.

Vi oppfordrer Kjerkol og regjeringen til å sikre lik og gratis tilgang til forskningsbasert kunnskap for alle.

Bare slik kan vi få en kunnskapsbasert helsetjeneste.

Debattinnlegget er skrevet av:

Claire Glenton, professor, Fagseksjon kunnskapsbasert praksis, Institutt for helse og funksjon, Fakultet for helse- og sosialvitenskap

Nina Rydland Olsen, fagseksjonsleder, Fagseksjon kunnskapsbasert praksis, Institutt for helse og funksjon, Fakultet for helse- og sosialvitenskap

Lena Nordheim, høgskolelektor, Fagseksjon kunnskapsbasert praksis, Institutt for helse og funksjon, Fakultet for helse- og sosialvitenskap

Kristine Berg Titlestad, førsteamanuensis, Fagseksjon bachelor vernepleie, Institutt for velferd og deltaking, Fakultet for helse- og sosialvitenskap

Turid B. Hitland, Bibliotekleder

Hans Lund, professor, Fagseksjon kunnskapsbasert praksis, Institutt for helse og funksjon, Fakultet for helse- og sosialvitenskap