Kompetente akupunktører må få en beskyttet yrkestittel

Kronikk: Mona Solberg, selvstendig akupunktør, forskningsansvarlig i Akupunkturforeningen og fagrådsmedlem i Nasjonalt forskningssenter innen komplementer og alternativ medisin (NAFKAM)
Gorm Grammeltvedt, selvstendig advokat i Advokatkollegiet Kindem & Co

VG PUBLISERTE 24. mai et nyhetsoppslag der helseminister Bent Høie (H) roper et varsko for alternativ behandling av kreftpasienter. Statsråden mener helsemyndighetene må merke seg at loven som forbyr alternative behandlere å behandle kreftsyke, ikke håndheves. I VG-artikkelen fremgår det at Forbrukertilsynet og Helsetilsynet har ansvaret for å føre tilsyn med alternative behandlere.

Vi ønsker derfor å belyse hvordan lovreguleringen er på dette området.

DEFINISJONEN. Hvordan defineres alternativ behandling? I henhold til dagens lovverk kan verken utøver eller organisasjon velge om man kategoriseres som alternativ behandler eller ikke. Dette er én av grunnene til at Akupunkturforeningen har søkt om autorisasjon som helsepersonell – og venter på endelig konklusjon fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) angående denne.

Alternativ behandling i Norge defineres i henhold til § 2 Lov om alternativ behandling. Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell.

Behandling som utøves i helse- og omsorgstjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helse- og omsorgstjenesten.

UREGULERT. Akupunktur benyttes i dag ved 37 prosent av norske sykehus og er inkludert i fire offentlige kliniske retningslinjer, se her, her, her, her, her og her. Likevel finnes det ingen regulering av hvem som kan kalle seg akupunktør, og det er heller ingen minstekrav til utdanning. Det tilbys et kurs over to dager for å lære akupunktur.

Akupunkturforeningens krav til medlemskap er fire års offentlig godkjent utdanning. Høyskolen Kristiania tilbyr en treårig NOKUT-godkjent bachelorutdanning i akupunktur med ettårig påbygg. Våre 500 medlemmer behandler aldri kreft, og påstår heller ikke at akupunktur virker for kreft. Derimot oppsøker kreftpasienter akupunktører for tilleggssymptomer som slitenhet, hetetokter, kvalme, søvnproblemer og smerter. For disse tilstandene finnes det gode enkeltstudier, og i noen tilfeller systematiske oversikter på effekt.

LEGER I VILLREDE. Under dagens forhold er det svært vanskelig for de fleste å skjønne hvem som innehar nødvendig kompetanse. Undersøkelser viser at helsepersonell ønsker å henvise til akupunktur. Allmennleger oppfatter akupunktur som et eget fagfelt, ønsker å henvise, men vet ikke hvem de skal henvise til.

Blant befolkningen tror 46 prosent av et representativt utvalg at akupunktører er autorisert helsepersonell.

Akupunktur – eller dry-needling – tilbys av mange helsepersonellgrupper i smertebehandling. Slik lovverket er nå, må pasienten selv vurdere behandlerens utdanning og kompetanse.

SIKKERHET – OG RETTIGHETER. Forbrukertilsynet påpeker at de fleste som oppsøker en behandler, ikke vet at de er vesentlig dårligere beskyttet hvis de oppsøker noen som ikke er autorisert helsepersonell.

Forbrukertilsynet har kun tilsyn med markedsføring av alternativ behandling, ikke selve behandlingsformen. Helseministeren er opptatt av pasientsikkerheten. Akupunkturforeningen er opptatt av det samme. Derfor mener vi det er viktig med et felles utdanningskrav og en beskyttet yrkestittel som helsepersonell. Dette ville sikre forutsigbarhet for pasientene med hensyn til kvalifikasjoner, sikkerhet og pasientrettigheter når de oppsøker en akupunktør.

Slik lovgivningen er nå, er det vesentlig forskjellige pasientrettigheter ut ifra om akupunktøren er autorisert helsepersonell eller ikke, og om vedkommende jobber i primær- eller spesialisthelsetjenesten.

UNNGÅR TILSYN. Helsetilsynet fører ikke tilsyn med personer som ikke er autorisert helsepersonell. Personer som utøver virksomhet som faller inn under lov om alternativ behandling, er ikke underlagt tilsyn eller sanksjoner. Pasientene har ingen rett til å få tilsynsmyndighetenes vurdering av behandlingen. Alternative utøvere og fagmiljøer mottar derfor ingen korrektiv fra tilsynsmyndighetene ved avvik fra forsvarlig praksis slik som helsepersonell og helseinstitusjoner.

Skade som er forårsaket av en utøver som ikke er autorisert helsepersonell eller arbeider i en virksomhet som ikke hører under spesialisthelsetjenesten eller helse- og omsorgstjenesteloven, faller også utenfor pasientskadeloven.

PASIENTENS ANSVAR. For å ha krav på erstatning etter feilbehandling i disse tilfellene, må pasienten bevise at behandler har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet. Terskelen for å vinne frem med et slikt krav, er høyere enn ved en pasientskade som vurderes etter pasientskadeloven. Etter pasientskadeloven er det tilstrekkelig at skaden skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes. Å fremme en sak for Norsk pasientskadeerstatning (NPE), skjer dessuten uten kostnad for den som søker.

Ved pasientskade forårsaket av en utøver som ikke er autorisert helsepersonell, må erstatningskrav fremmes direkte mot utøveren. Pasienten må selv innhente nødvendig dokumentasjon og eventuelle sakkyndige vurderinger. Normalt vil dette kreve advokathjelp.

Dersom skadevolder avviser kravet, må saken anlegges for domstolene. Dette vil ofte medføre store kostnader.

BEDRE PASIENTSIKKERHET! Akupunkturforeningens medlemskrav er en fireårig offentlig godkjent utdanning. Vi har allerede eget pasientskadeutvalg og retningslinjer for hygiene- og yrkesetikk.

Uten en ny lovregulering stilles ikke de samme kravene til andre som tilbyr nålebehandling.

Vår søknad om autorisasjon som helsepersonell er basert på behovet for bedring av pasientsikkerhet og et bredere tilbud av ikke-medikamentell smertebehandling i helsetjenesten. Slik vil pasienter kunne motta god og sikker behandling for tilstander hvor akupunktur har dokumentert effekt.

Oppgitte interessekonflikter:
Mona Solberg har tidligere vært styremedlem i Akupunkturforeningen.
Gorm Grammeltvedt har tidligere arbeidet som leder i Helsetilsynet, Norsk Pasientskadeerstatning, Fylkeslegen og Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Dagens Medisin 10/11-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen