Kommunene trenger flere kliniske ernæringsfysiologer

Opprettelse av stillinger for kliniske ernæringsfysiologer skjer ikke i takt med det økende behovet i helsetjenesten. Særlig tydelig er dette innen primærhelsetjenesten.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Iselin Schjelle Holen

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Iselin Schjelle Holen, klinisk ernæringsfysiolog ved Frisklivssentralen, Bydel Søndre Nordstrand, Oslo kommune

MED SAMHANDLINGSREFORMEN i 2012 ble oppgaver som tidligere lå under spesialisthelsetjenesten flyttet ut til kommunene. Kommunene overtok i større grad oppfølgingen av pasienter etter utskriving fra sykehus, og ble ansvarlige for å håndtere større pasientgrupper med mer komplekse og sammensatte behov.

Samme år anbefalte Helsedirektoratet at det bør være minst én klinisk ernæringsfysiolog per 10.000 innbyggere i primærhelsetjenesten. I dag er det fortsatt ingen kommuner som når opp til denne anbefalingen.

Se også: Er ernæring et neglisjert felt?

SPISSKOMPETANSEN. Ernæring er avgjørende både i forebygging, behandling og rehabilitering. Spisskompetanse er nødvendig for at klinisk praksis er trygg og virkningsfull, og omstruktureringen har tydeliggjort behovet for høy kompetanse blant helsepersonell i kommunehelsetjenesten.

Med et femårig masterløp er klinisk ernæring den eneste ernæringsutdanningen som gir autorisasjon som helsepersonell. Kliniske ernæringsfysiologer er kvalifisert til å gi et trygt helsetilbud, både i direkte behandling av mennesker i alle livsfaser og sykdomsforløp, samt indirekte som samarbeidspart for annet helsepersonell.

God ernæringsstatus gir bedre rehabilitering, kortere liggetid i institusjon og mindre behov for hjemmetjenester. Er tiden inne for at kommunene skal pålegges å sikre klinisk ernæringsfaglig kompetanse?

BEHOVET. Med høyere forekomst av livsstilssykdommer, som overvekt/fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer, er det et stort og økende behov for klinisk ernæringsveiledning og -behandling i kommunen. Ved kommunale frisklivssentraler mottar brukere støtte og hjelp til livsstilsendring, hvor mange av brukerne gjerne har flere og sammensatte diagnoser det må tas hensyn til i kostveiledningen.

Individuell kostveiledning knyttet til en medisinsk diagnose bør gis av klinisk ernæringsfysiolog, men dessverre er det kun et fåtall kommuner og frisklivssentraler som har knyttet til seg slik kompetanse.

GEVINSTEN. Et annet utbredt helseproblem i Norge er underernæring tilknyttet sykdom og aldring. Underernæring er både underdiagnostisert og underbehandlet, og koster samfunnet mye. Det kan både forebygges og behandles kostnadseffektivt. Kliniske ernæringsfysiologer er vesentlige bidragsytere i kommunehelsetjenesten i arbeidet. God ernæringsstatus gir bedre rehabilitering, kortere liggetid i institusjon og mindre behov for hjemmetjenester, noe som gir både helsemessige gevinster for den enkelte og økonomiske gevinster for samfunnet.

Folk trenger gode tjenester der de bor, og da er det nødvendig med god kompetanse der de bor. Er tiden inne for at kommunene skal pålegges å sikre klinisk ernæringsfaglig kompetanse?

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 05-utgaven

Powered by Labrador CMS