Karantenemotstanden til FHI er en gåte

Innlegg: Oluf Dimitri Røe, overlege ved Sykehuset Levanger og professor ved NTNU.
Bjørg Marit Andersen, professor dr.med. og tidligere smittevernoverlege ved OUS- Ullevål universitetssykehus.

DEN 31. DESEMBER 2019 ga kinesiske myndigheter beskjed til Verdens helseorganisasjon (WHO) om en epidemi med et nytt lungevirus i Wuhan, og den 14. januar 2020 påviste kineserne virusets genkode, som ble publisert globalt. Det ble kalt SARS-Cov2.

Den 23. januar anbefalte WHO alle land å etablere beredskap for registrering og adekvate smitteverntiltak: «It is expected that further international exportation of cases may appear in any country. Thus, all countries should be prepared for containment, including active surveillance, early detection, isolation and case management, contact tracing and prevention of onward spread of 2019-nCoV infection, and to share full data with WHO».

WHO varslet internasjonal folkehelsekrise den 31. januar.

«VENTE OG SE». Verken Folkehelseinstituttet (FHI) eller Helsedirektoratet tok konsekvenser av «global alert» fra WHO. Smitteverntiltak manglet: testing, smittesporing, smittevernutstyr, grensekontroll og effektive isolasjons- og karantenetiltak. FHI gikk muligens for «bremsing» (mitigation) av epidemien, mens klarsignal fra Verdens helseorganisasjon (WHO) var at epidemien måtte stanses (pressure).

FHI ville likevel «vente og se» om det ble spredning i Norge og la grensene åpne for at 2000–3000 smittede norske turister fra ferie i Nord-Italia, Østerrike og Spania, kunne returnere uten noen form for grensekontroll eller karantene. Disse utgjør en femdel av de som er smittet i dag – og er basis for at pandemien skjøt fart i Norge og som få snakker om.

Myndighetene visste om utbredt smitte i Europa før karantene ble igangsatt kun for reisende fra Nord-Italia den 12. mars.

MENINGSLØST, SA FHI: Folkehelseinstituttet skrev 28. januar: «Det er helt urealistisk å utsette en epidemi her hjemme til det foreligger en vaksine.»

Man anså altså at vi ikke hadde noe å stille opp mot denne epidemien. Videre nedprioriterte FHI (28.1) karantenetiltak ettersom de ville være «for inngripende» ved en sykdom de vurderte som å være «ganske mild for de fleste».

På denne tiden var sykdommen lite kjent for de fleste i verden, men man var oppmerksom på det nære slektskapet til SARS-utbruddet (2003), tiltak rundt dette – og at dødeligheten av det nye koronaviruset var høy i Kina. Til tross for WHOs råd om å ta pandemien på alvor, frarådet FHI fremdeles (25. februar og 12. mars), bruk av karantene: «Når epidemien er i fase 3 og senere, er innreisekarantene meningsløst.»

13. mars innførte Helsedirektoratet likevel karantene i 14 dager for alle som kom fra land utenfor Norden, og den 16. mars også for nordiske land. Direktoratet overstyrte dermed rådene fra FHI. Skoler, universiteter og barnehager ble også stengt, imot rådene fra FHI.

UPROFESJONELL HOLDNING. Ved gjenåpning av samfunnet og åpning av grensene mot utlandet fra juni av blir det ingen karanteneplikt for grønne og seinere gule land, det vil si «land som har tilstrekkelig lav smittespredning» (FHI 14.8). Og «røde land med meget høy smittebelastning» får fri tilgang uten å bli registrert, kontrollert eller testet.

FHI uttrykker bare en liste over ønsker i sin siste rapport. «Alle som har vært i rødt land, bør teste seg». Altså ingen råd om karantene. «Teststasjoner for gratis og frivillig testing bør etableres ved lufthavner, ferjehavner og grenseoverganger med stor internasjonal trafikk.»

Dette er ikke etablert, og det er ingen konkret plan. «Stasjonene bør støttes av et nasjonalt smitteoppsporingsteam ved Folkehelseinstituttet som kan bistå ved smitteoppsporing på offentlig transport, internasjonalt og på tvers av flere kommuner.» Dette er heller ikke etablert, syv måneder inn i pandemien.

Det eneste konkrete tiltaket for dem som kommer fra røde land, er satt av Helsedirektoratet: Ti dager i karantene. Hvem sitter ukontrollert i ti dager i karantene når de skal på ferie i Norge og slipper over grensen?

Dette viser en uprofesjonell holdning til hele pandemien. Det gjøres i dag ikke noe reelt for å stoppe koronaviruset ved norske grenser. Folkehelseinstituttets motstand og nedprioritering av karantene og andre viktige smitteverntiltak er kontraproduktivt med hensyn til kontroll av epidemien.

EN GÅTE. Karantene reduserer smitte og død, og er blant de viktigste smitteverntiltakene. Hvorfor FHI har et så negativt syn og motsetter seg karantene som virkemiddel, er en gåte. Ut ifra Folkehelseinstituttets rapporter kommer det frem at FHI anser karantene som et så inngripende tiltak at det ikke oppveier gevinsten med mindre smitte i samfunnet.

Dette er en avveining som FHI heldigvis ikke har hatt ansvar for å gjennomføre, for da hadde man nok sett helt andre tall enn det vi nå har. Men det kunne også ha vært bedre. Dersom karantene hadde vært innført fra starten av, sammen med smittesporing og grensekontroll, ville mange importtilfeller med sekundær spredning ha vært unngått – med mindre økonomisk belastning på samfunnet, mindre behov for nedstenging og sannsynligvis færre døde.

DOKUMENTERT. Det er umulig å kontrollere en stor epidemi uten gode karantenetiltak. En Cochrane-studie (6. april) av 29 publikasjoner (covid-19, SARS og MERS), viste at karantene alene kunne redusere antallet tilfeller med opptil 80 prosent, og antallet døde med opptil 63 prosent. Alle studiene viste at karantene er viktig for å redusere antall infiserte og døde. Karantene var mest effektivt og kostet minst når den ble startet i den tidlige fasen av epidemien.

Føre var-prinsippet brukes fremdeles ikke av FHI. Fremdeles slippes koronasmitten ukontrollert løs på samfunnet over alle grensene (FHI 14.8).

Det er et stort arbeid FHI utfører med monitorering og rapportering. Dette kan ikke undervurderes, og bidraget er stort på den siden. Men både FHI og Helsedirektoratet skulle ha visst bedre når en så alvorlig sykdom slippes løs, jamfør varsling fra WHO allerede 31. januar.

Interessekonflikt: Oluf Dimitri Røe er politiker og sentralstyremedlem i Helsepartiet