Kan vi skape god helse i byjungelen?

Kronikk: Morten Dalsmo, sivilingeniør, doktoringeniør i teknisk kybernetikk og konserndirektør for Sintef Digital

DE SISTE ÅRENE har vi sett at bomiljøene våre vekker engasjement. Den store debatten som har kommet i kjølvannet av arkitekturopprøret, viser at folk er svært opptatt av hvordan stedene der vi bor, jobber eller oppholder oss utvikles.

I stadig større grad blandes arbeidsplasser og bomiljøer når nye bydeler reiser seg. Vår helse avhenger med andre ord av god planlegging. Allerede når et område er på tegnebrettet, bør det tenkes på hvordan området vil ivareta brukernes helse, hvilke løsninger og tilpassinger som er de beste.

FIENDTLIGE BYROM? Vi kan alle være enige i at vi har sett arkitektur og byrom som, om det ikke har vært direkte menneskefiendtlig, har endt opp med å sette et uheldig preg på byen.

Da debatten om Galleri Oslo blusset opp i fjor, skrev Aftenposten følgende i en lederartikkel: «Den lave, brede utformingen okkuperer store arealer uten særlig arealgevinst. Førsteetasjen med bussterminal ved siden av den trafikkerte gaten fremstår nesten utspekulert menneskefiendtlig.» 

Så hvordan tenker man både helhetlig og helsefremmende rundt stedsutvikling? Hvordan kan vi stable på beina forskningsprosjekter som utforsker samspillet mellom helse, samfunnsutvikling, næringsutvikling og sosial bærekraft?

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING. Ifølge FN kommer to tredeler av verdens befolkning til å leve i urbane områder eller byer innen 2050. Hvordan vi organiserer oss økonomisk og miljømessig, vil derfor ha stor betydning for hvordan vi opplever samfunnsutviklingen. Gjennom utvikling av byene skal vi forme fremtiden, samtidig må beboerne opplever at det høyner livskvaliteten. Det betyr at det haster med å finne de gode løsningene og at vi må tenke smart rundt bolig, bomiljø og byutvikling.

I Sintef har vi mange spennende prosjekter som omhandler denne viktige planleggingen og utviklingen. Et prosjekt som har fanget min oppmerksomhet, bærer det fiffige navnet «Building Health». I et samarbeid om forskning og utvikling (FOU) med eiendomsselskapet Linstow skal våre forskere finne ut hvordan bomiljø og nærområder kan stimulere til fysisk aktivitet, sosial deltakelse, mestring og trygghet blant innbyggere og brukere.

INNOVASJON – OG BÆREKRAFT. «Vi vil se på hva som motiverer og engasjerer innbyggere til en aktiv livsstil uavhengig av kjønn, alder og funksjonsnivå, og dermed hvordan tilrettelegging av fysiske omgivelser må skje», sier forskerne om Building Health-prosjektet.

Kunnskap og innovasjon spiller en bærende rolle i dette prosjektet. Det er støttet av Norges Forskningsråd og er et perfekt eksempel på et FoU-partnerskap og samarbeid som kan gi samfunnet en enorm gevinst.

Stikkordene er velkjente: Vi snakker her om bærekraft, helse og innovasjon. Dette er mange tanker å ha i hodet på én og samme tid. Men så er Building Health et prosjekt som er bygget etter tanken om at vi må ha flere tanker i hodet samtidig hvis vi skal kunne løse de komplekse samfunnsutfordringene vi står overfor.

LIVSKVALITET – FOR ALLE. Europas «baby boomers», den omfangsrike generasjonen som ble født i etterkant av andre verdenskrig, er i ferd med å bli eldre. Også i Norge står vi overfor en utvikling der befolkningens alder og sammensetting vil ha mye å si for velferdsstatens bærekraft. Vi må skape gode steder å bo for alle, uansett hvor i livsløpet vi befinner oss

Når en betydelig del av Norges befolkning entrer alderdommen, vil det være et gode for alle at vi har formet byer og boområder som fremmer helse, livskvalitet og verdighet for alle.

VERDIFULL KUNNSKAP. Myndighetene peker på at helsefremmende steder er viktige for å oppnå en bærekraftig samfunnsutvikling, og for at vi som innbyggere skal leve gode liv. 

Det mangler imidlertid kunnskap om hvordan steder blir helsefremmende i praksis – og om hvordan helsefremmende steder kan støtte kommunenes arbeid med å bedre folkehelsen og utsette behovet for helse- og omsorgstjenester.

Derfor er prosjekter som Building Health så viktige.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 12-utgaven